Intervju med Åse og Henrik Berg 2010
2010 blir et nytt merkeår i norsk brettspillhistorie, med ikke mindre enn 3 nye norske titler på utenlandske forlag. I den anledning ønsket vi å få litt info fra spillskaperparet Åse og Henrik Berg om hva som har skjedd siden Oregon.
Heisan, takk for sist og gratulerer med 2 nye utgivelser. Kan dere raskt beskrive de nye titlene; Rattus og Galapagos? Brettet (som er et Europa-kart) er delt inn i tolv provinser, i hver av disse ligger det inntil tre rotter. I disse provinsene legger spillerne sine spillerbrikker, når en spiller er på tur kan han legge inn like mange brikker i en provins som antall rotter. Ligger det tre rotter et sted kan man altså legge inn tre brikker der, men dette er mer risikabelt enn å legge inn en brikke et sted der det bare ligger en rotte.
En sentral del av spillet er 6 ulike klassekort (Bonde, Ridder, Munk, Heks, Konge, Handelsmann), som gir spillerne diverse fordeler, som f.eks. ekstra brikker ved innsetting, flytting av rotter, se på baksiden av rotter etc. Man kan ta ett slikt kort hver runde, og beholder det til det blir tatt av en annen spiller. Man kan altså etterhvert sitte med opptil flere klassekort på en gang, og kan da bruke fordelene fra alle kortene man sitter med.
Men også her ligger en viktig risiko. På slutten av hver tur utløses pesten i en av provinsene, det vil si at rottebrikkene snus, og baksidene av rottebrikkene avgjør hvem som evt dør. Dette er avhengig av antall brikker i provinsen (mange brikker = stor sjanse for pestutbrudd), samt hvilke klassekort spillerne sitter med. Sitter du med mange klassekort er altså sjansen større for at du mister brikker i pestutbrudd. Et ikke uvesentlig flakselement her altså, men spillets tema krever vel nærmest det :-)
Galapagos, som nok er vår favoritt av de to, er et par hakk tyngre, men fremdeles innen sjangeren familiespill. Her er temaet noe triveligere, man går "i Darwins fotspor" på Galapagos-øyene for å samle inn sjeldne dyrearter. Grunnmekanismen i spillet dreier seg rundt aksjonskort. Det finnes fire ulike aksjoner: Ekspedisjon gir deg muligheten til å samle dyrebrikker, Utdanning lar deg øke ditt kunnskapsnivå slik at du lettere kan samle sjeldne dyr senere, Utstilling lar deg veksle inn dyrebrikker i poeng, og Salg lar deg selge en dyrebrikke for å tjene penger. Penger trenger man først og fremst i budrundene, som er en sentral del av spillet. Her avgjøres hvilke farger spillerne kan spille ut aksjonskort i. Har du mange aksjonskort i en farge, kan det derfor være veldig nyttig dersom du har nok penger til å styre spillet i riktig retning slik at du får spilt ut maksimalt med kort. I Galapagos er timingen viktig. Får du stilt ut dyrene dine i rette øyeblikk kan du sikre verdifulle bonuspoeng. Samtidig er pengenød et stadig problem, du kan riktig nok tjene ganske bra med penger hvis du selger unna noen dyr, men da klarer du kanskje ikke å få den fine utstillingen du hadde håpet på.
Ryktene om Rattus har jo sirkulert en stund, kanskje mye takket være temaet, men hvordan kom dere opp med det? Og hvordan fikk dere det gitt ut?

Så ble vi en stund senere kontaktet av White Goblin Games, som var ute etter nye spillidéer. Vi sendte inn regler på 3-4 ulike spill, og de mente Svartedauden (som Rattus het da) virket mest interessant, og ville gjerne prøvespille det. De likte spillet veldig godt, og vi hadde raskt kontrakten i boks.
Nå har jo temaet for så vidt vært brukt tidligere, eksempelvis Black Plague, men dere har vel forhåpentlig kommet opp med en noe mer elegant spilldynamikk. Jeg har også hørt om utgivernes bekymringer for "mørke" temaer, men det er bra at noen klarer å se litt humor i livets "sorte sider" også. White Goblin Games er jo en ny utgiver, hvordan har samarbeidet godt så langt? Til syvende og sist er det jo spillopplevelsen som avgjør. Har dere sett på noen av spillene med lignende temaer? Hvor tett på virkeligheten ønsker dere å komme med spillet?
Når det gjelder andre spill med lignende temaer er vel Pandemic det nærmeste vi kommer som vi har prøvd. Dette spillet har vi spilt en god del, og liker veldig godt, men Rattus har nok ikke veldig mange likheter med dette. Pandemic er jo i bunn og grunn et "snilt" spill, der man samarbeider med de andre spillerne for å redde menneskeheten. I Rattus er målet ene og alene å redde sitt eget skinn, og gjerne gjøre livet litt ekstra vanskelig for de andre spillerne i samme slengen :-) Sånn sett er kanskje spillet litt virkelighetsfjernt i forhold til Pandemic. Man bør vel kanskje ikke forsøke å være altfor tett på virkeligheten med et sånt tema, vi vil jo helst at spillerne skal bli underholdt og ikke deprimerte...
Enig i det. Brettspill er underholdning :-). Hva med Galapagos? En annen bok eller er dere blitt inspirert med Darwin-jubileet i 2009?
Artig å høre litt om utviklingen av spillet. Det er allerede proklamert en utvidelse til Rattus, vil det samme være tilfelle for Galapagos? Det er jo ambisiøst å ha utvidelser klare før spillet blir utgitt.
Da gjenstår det vel bare å takke for praten og ønske dere lykke til med spillutgivelsene!


