Risk (2000)

Risk er vel et av de svært få familiestrategispillene som gjennom mange ti-år har klart å holde stand og samtidig kan være til glede for både urutinerte og lidenskapelige brettspillere.
Spillet er vel sågar innlemmet i Boardgames' Hall of Fame, som er en utmerkelse særdeles få spill har fått. Et av hovedkriteriene for denne utmerkelsen er at spillet må ha vært i kontinuerlig produksjon i 10 år, og således være tilgjengelig i markedet. Risk er nok et spill veldig mange har hørt om eller prøvd en eller annen gang.

For oss er det vel ikke noe annet brettspill som har vært like avgjørende for vår utvikling av brettspillinteressen, og da kanskje aller helst de med et strategisk tilsnitt. I vår ungdom var Risk det eneste strategispillet vi hadde hørt om, med de selvfølgelige unntakene av Kinasjakk og Sjakk. Mang en trivelig stund rundt kjøkkenbordet ble det i ungdommen, og spillet forfulgte oss inn i PC-verden når dette virkelig gjorde sitt inntog i de tusen hjem på slutten 80-tallet.

Målsettingen i Risk blir gitt med oppdragskort som varierer over temaene utslett en fiende eller innta bestemte territorier. Dette skal da gjøres på et verdenskart hvor en setter tilfeldig ut styrker før start av spillet. Hver runde kan konkurrentene velge om de vil ruste opp eller gå til krig i ett eller flere land. For å oppnå sine mål tvinges en før eller siden til å krige, og her brukes terningene flittig til å avgjøre utfallet av krigen.

I vår oppfriskning av spillet til denne spalten, var det Hege og Tore som fikk en god start, Hege gjennom god konsentrasjon av styrkene i Europa og Nord-Amerika, og Tore gjennom å nærmest å få Australia uten motstand. "Dette er totalt urimelig!" utbryter Remo etter å tapt de 3 krigene han forsøkte seg på i første runde for å skaffe seg et kort og et enda bedre fotfeste i Sør-Amerika. Vi andre bare gliser og mener en må ha større overmakt enn det dobbelte ved "småkriger". Tore blir fort sterkere enn oss andre gjennom denne evinnelige enhetsproduksjonen han får for å ha inntatt et helt kontinent. Han bygger opp en stor styrke i Siam, som han vi andre antar han vil bruke for å komme sine afrikanske enheter til unnsetning med. Kathrine har, som normalt, vært en tilbakeholden krigshisser noe som plutselig har gjort henne til en trussel i Asia, og videre ingen enkel motstander i Nord-Amerika. Hege jubler av glede da hun beseirer all motstand i Skandinavia på veien mot forene sine styrker i Europa og Nord-Amerika. Hun trekker seiersvant sitt 4 kort som er seiersbonusen, og skal sikkert veksle inn kortene i flere nye armeer i neste runde.

Før henne i neste runde er det Kathrine som veksler etter å ha mottatt den beste kortkombinasjonen på bare tre kort, og hun sprer seg over store deler av Nord-Amerika og Asia og snur sitt oppdragskort hvor det står at hun skal innta 24 valgfrie land. Altså vinner hun etter en nøyere opptelling. Vi andre sitter igjen med skjegget i postkassa, og det hjelper lite at Tore "bare hadde 3 land å ta i Afrika før han hadde vunnet", eller at Hege "snart skulle ta Europa og da hadde hun veldig fort blitt uovervinnelig!"

"Det fantastiske med dette spillet er i første rekke dets evne til å engasjere" mener Tore og vi andre kommer med flere andre tilleggsopplysninger om hvor spennende det er å hele tiden måtte forholde seg både til de andres muligheter og ens egen oppgave. Alt hva motstanderne gjør påvirker ens egne muligheter, og dette gjør spillet til et enkelt og meget godt strategispill. Her blir det rom for mye diskusjon om hvilke hensyn en skal ta og ikke minst hvem som må ta hvilket ansvar når en av motstanderne blir for stor.

Remo : Gründer Ga spillet 83 poeng av 100	Kathrine : Tegnspråktolk Ga spillet 87 poeng av 100	Tore : Selger Ga spillet 88 poeng av 100	Hege : Selger Ga spillet 73 poeng av 100
Risk må krones med en sekser fordi jeg aldri hadde blitt så engasjert i spill om det ikke hadde vært for akkurat dette legendariske strategispillet. Alle elementer er med her; du legger dine taktiske planer etter best evne, du har krigslykke eller ulykke gjennom terningene og sist men ikke minst - alt som skjer på brettet påvirker deg! Alle terningkast betyr noe, og motstandernes troppeforflytninger er alltid viktige. Hvor mange Quislinger har ikke dette spillet skapt? Blant oss, har vi stadig en ussel Quislingpris som går til den som har forbrutt seg mot de viktigste asvtalene.	Ah, endelig en fullt ut lovlig måte å få stormannsgalskapen på en luftetur. Selv om motstanderne ikke alltid likte det… Morsomt og engasjerende er det virkelig, kanskje litt for mye til tider? Kanskje vi bør innføre skumgummi balltre til å fysisk slå våre fiender med…? Alvor, jeg trodde før at dette spille skulle være kjedelig og typisk for gutter men jeg kunne ikke ta mer feil.	Klassikeren! Dette spillet bør få full pott bare fordi det har fått mange til å bli hekta på brettspill! Er antageligvis det spillet som får folk til å se litt mer seriøst på brettspill, og ikke minst introduserer gleden ved strategispill. Vakker utforming, et vell av strategier, (uungåelige) allianser, heftige krangler som følge av påstander om konspirasjoner, etc etc, dette spillet har det meste. Men sett av litt tid, RISK kan fort ta hele kvelden og gjernelitt av natten, ikke minst pga av de evige revansjespillene!	Dette er et spill som krever sin kveld og du skal være på topp! Kommer du skikkelig i gang kan Risk være svært spennende, men en stor ulempe er tidsfaktoren. Dette spillet kan ta timer, mange timer og du kan risikere å bli sittende som taper timevis før de andre blir ferdig, og da er jo det sosiale ved å spille noe spolert. Liker du tunge strategispill og har tid så er dette spillet for deg.
Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker

RSS Feed