 |
BSG Score: 84/100p |
| Utgiver: | Days of Wonder |
| Utvikler: | Alan R. Moon |
| Distributør: | Enigma distribution |
| Kategori : | Lett strategi, Familiespill, BSG Anbefaler |
| Antall spillere : | 2-5 spillere |
| Pris : | 450,- |
| Tidsbruk : | 30-60 minutter |
| Lignende spill : | TransAmerica, Union Pacific, Ticket to ride: Europe - Årets Familiespill 2006, Thurn & Taxis |
| Utmerkelser : | 2004 - 6. plass, Deutscher Spiele Preis 2004 - Vinner, Spiel des Jahres 2005 - Nominert, BSG-Prisen: Årets Familiespill |
| Annet : | Finnes i flere utgaver: Ticket to ride Europe, Ticket to ride Märklin, |
Hva mener BSG panelet om dette spillet?
Hva mener andre om dette spillet?
Skriv din egen kommentar til dette spillet
Ticket to ride
“Mister Moon fornekter seg ikke denne gangen heller, han” kommenterer Lars når vi åpner esken til dette årets Spiel des Jahres vinner. ”Nei, det er vel en del kjente elementer fra hans Union Pacific her” støtter Remo. Også denne gang har han fokusert på transport, selv om selve spillet denne gang blir litt mer konfronterende enn det var ved siste møte.Utgiveren, Days of Wonder, har nok hatt et ord med i laget her. På flere enn en måte er dette en gjenbruk av Union Pacific, men det fremstår allikevel som noe nytt og interessant. Ganske godt gjort egentlig.
Brikker, brett og spilleregler er meget bra, men en kan alltids klage litt over kortkvaliteten om en absolutt vil pirke i detaljene. Brettet og togbrikkene er vel egentlig det som først og fremst gjør sammenligningen med Union Pacific så nødvendig. Men, det stopper ikke der. Store deler av mekanikken, kortbruken og ikke minst utplasseringsreglene er også meget tett på. Hva er da forandringen kan du spørre. Jo, for det første og definitivt til det bedre, har han denne gangen rendyrket en mekanikk og ikke blandet to. 
De har her rett og slett fjernet hele tanken rundt aksjene, og dette fører til en mer rendyrket mekanikk hvor strategi både i utplassering og samling av kort blir essensielt. Poengscoringen denne gangen er nemlig basert på hvordan en plasserer ut sine tog, og intet annet.
Et annet nytt trekk som er innført, er ”oppdragskort”. Disse kortene gir en bonus om en klarer dem, men samtidig en straff om en klarer dem. Oppdragskortene gir tilleggspoeng om en bygger ruter mellom gitte destinasjoner som for eksempel Miami og Nashville. De er av svært varierende vanskelighetsgrad og gir således stor forskjell i antall mulige poeng. I tillegg er det en skalering av poeng i forhold til hvor mange felter en må bygge mellom destinasjonene. Er avstanden for eksempel 2, gir dette kun 2 poeng, mens en avstand på 5 felter gir 10 poeng. Det er selvfølgelig også en sluttbonus for den spilleren som har den lengste sammenhengende ruten ved spillets slutt.
Vi begynner med å motta 4 togkort til hånden, og det legges deretter opp 5 vilkårlige (som i Union Pacific). Dernest får hver spiller 3 destinasjonskort, hvor spilleren velger hvor mange han vil beholde, men minimum 1. Hver runde velger spillerne mellom å enten trekke togkort, plassere ut tog eller trekke destinasjonskort. Det siste alternativet blir stort sett ikke brukt før mot slutten av spillet for å forhåpentligvis øke poengscoren gjennom ha disse fullført. Det første alternativet er i høysetet i begynnelsen av spillet, og det andre er i fokus i midten av spillet.
Etter at de første 6-7 rundene har gått med til å trekke togkort, hopper vi inn i spillet når det er Lars Eriks tur. Han velger å trekke togkort, og trekker først ett av de åpne, for deretter å trekke ett skjult. Ylva legger ned 6 gule togkort og plasserer ut seks tog på strekningen Seattle-Helena. For dette får hun 15 poeng som hun flytter brikken på yttersiden av brettet frem. ”Det er jo typisk” sier Remo og spiller ut 3 grønne togkort, og plasserer deretter ut 4 tog mellom Helena og Denver. Han får 7 poeng. ”Jeg er ikke så grådig, så jeg nøyer meg med Omaha-Kansas City” sier Kathrine og legger ned ett kort. Deretter flytter hun brikken sin ett felt frem.
Lars Erik legger ned 6 svarte kort og sikrer seg LA-El Paso til 15 poeng. Ylva legger ned 4 blå og tar Helena-Winnipeg for 7 poeng. Remo trekker 3 destinasjonskort og kaster 2 av dem. Kathrine legger ned 2 vilkårlige fargede kort og tar Omaha-Duluth for 2 poeng.
Slik fortsetter spillet til en av spillerne legger på sitt siste tog. Da er det siste runde, og de resterende spillerne fullfører som vanlig. Etter at en har talt opp hvilken linje som er lengst og gitt denne spilleren 10 poeng, går en gjennom alle spillernes destinasjonskort. De som er fullført får spillerne poeng for, og de en ikke har klart trekkes ifra. Spilleren med flest poeng er vinneren.
Ticket to ride er et meget godt og gjennomarbeidet spill, selv om en kjenner igjen store deler av spillet fra tideligere utgivelser. At det er årets Spiel des Jahres vinner oppleves kanskje som litt merkelig akkurat denne innvendingen tatt i betraktning, men at det er verdt et innkjøp er det ingen tvil om. Et artig tankekors i denne forbindelse er at amerikanerne nå tydeligvis har tatt opp hansken fra tyskerne og ønsker ikke å gi seg uten kamp. Tyskland har vært den ledende spillprodusenten de siste 10 årene, og dette har faktisk også gjort seg gjeldene i USA. Amerikanerne tar nå igjen spesielt gjennom selskapene Days of Wonder og Face2Face.
| HVA MENER BSG PANELET OM SPILLET |
|
Remo : Gründer Ga spillet 85 poeng av 100 |
Kathrine : Tegnspråktolk Ga spillet 80 poeng av 100 |
Lars Erik : IT prosjektleder Ga spillet 83 poeng av 100 |
Ylva : Hjelpemiddelkonsulent Ga spillet 87 poeng av 100 |
|---|---|---|---|
| Jeg likte Union Pacific, men var litt misfornøyd med aksjedelen av spillet som ble litt for tilfeldig. Her er det korrigert, OG det er samtidig blitt et mye mer konfronterende spill. Glimrende. Vil ikke strekke meg til full pott, men dette er svært nære! Om du har eller ikke har UP, spiller det ingen rolle, dette MÅ du ha. | Morsomt spill, selv om det minner om en forenklet Union Pasific versjon, vil jeg ikke si at det stemmer. Spillet har mer dybde enn hva man tror ved første gjennomspilling, når og hvor man skal bygge en linje påvirker motspillernes mulighet og når det er påtide og prøve seg på en ny oppdragsreise/bonusreisen. Dessverre blir det minuspoeng hvis du ikke klarer strekningen. | Dette er altså årets spill i Tyskland 2004, og det er en tittel det merkelig nok fortjener. Jeg sier merkelig nok fordi spillet egentlig er ganske simpelt på den måten at det ikke er noe interaksjon i andres runder, det er en god del flaks involvert og det er ganske tynt med strategiske valg egentlig. Men allikevel er det veldig engasjerende! Jeg tar meg selv i å sitte spent som en buestreng hele veien og er nesten litt sliten når det viser seg at jeg akkurat ikke klarer å fullføre mine togstrekninger. Spillet er ellers enkelt, alle kan spille det og det er fint utformet. | Det er et engasjerende og morsomt tågspill. Man samler fargekort og bygger baner for å få forbindelse mellom de destinasjoner som man fått tildelt. Bygde baner gir poeng og utførte detinasjoner gir også poeng. Her kan andre bølle og bygge på en bane du trenger så man sitter på helspenn og lurer på om man skal rekke å bygge før noen annen gjør det eller ikke. Er sjelden så engagert og på spenn som når jeg spiller Ticket to ride | Vis alle kritikker | Vis alle kritikker | Vis alle kritikker | Vis alle kritikker |
| HVA MENER LESERNE OM SPILLET |
:: SKRIV DINE KOMMENTARER ::
I de norske reglene er det utelatt en litt viktig presisering som står i de engelske. "A player may only claim a maximum of one route, hence connect two adjacent cities, never more, on his turn". Det er altså kun mulig å knytte sammen to byer hver gang man plasserer ut vogner. Klok av skade tenkte jeg at jeg skulle opplyse andre lesere av norske regler om dette. Det gjelder også for Ticket to Ride: Europe, men er fikset i "Nordic Countries"
Liker du Ticket to Ride har du ett Skandinavisk expansjon kit på http://ttr.servegame.com helt gratis.
