Gipf: Gipf

“Endelig. Dette har vi brukt tid på å testet” erter Tore. ”Ja, ja, men den som venter på noe godt også videre” mumler Remo, mens Kathrine raskt forbereder en runde. ”Har ikke vi allerede testet både dette og flere av de andre spillene?” spør Hege. ”Joda, vi har egentlig testet dette også tidligere, men ting har bare tatt i litt tid” unnskylder Remo.

Gipf var startspillet i Kris Brums Prosjekt Gipf, en serie med 6 spill som over de siste årene alle har materialisert seg. Interessant nok, var faktisk alle spillene og konseptet ferdig utviklet før første spill ble lansert. Grunnen til at hele konseptet er blitt døpt Prosjekt Gipf, er fordi alle spillene (og stort sett alle andre) kan kombineres og tilføres brikker med potensial.

Eskedesignet på dette spillet satte standarden for resten av spillene, som tydelig viser familiariteten mellom titlene. Alle har fellestrekk hva både design og kvalitet angår, og de er både svært tiltalende og av høy kvalitet.

Et annet fellestrekk med spillene er de grunnleggende nye, interessante og enkle reglene de er bygget opp rundt. Dette er typisk i god abstrakt strategi ånd, og Kris Burm er vel en av de fremste utviklerne av denne typen spill i verden i dag.

Spillet består av et enkelt utseende brett, med et heksagon med 5 punkter på hver siden, som igjen er koblet sammen gjennom rette linjer. Disse linjene danner da et rutemønster hvor spillet foregår på linjekryssene. Hver spiller har 18 brikker, som introduseres etter tur.

Spillets målsetning er en fornyelse av det kjente ”4-på-rad” konseptet, men her kaprer en motstanderens brikker om en klarer å danne slike rekker. De nevnte 5 punktene langs hver side av heksagonet er startfelter hvor spillernes brikker settes i spill. Før spillet begynner danner spillerne 3 Gipf-brikker hver (to brikker oppå hverandre) og disse plasseres ut på det første ”skikkelige” feltet i hjørnene av spillebrettet annenhver gang. En spillers tur består av å sette en ny brikke i spill langs spillets ytterkant og deretter skyve den inn på brettet langs en av linjene. Om brikken da støter på en aller flere brikker langs denne linjen forskyves alle i den retningen startbrikken ble skyvet inn langs. Hver linje består av 4-6 felter, og er en rekke full, kan det ikke legges nye brikker til langs den rekken. Når en rekke innehar 4 brikker av samme farge på rad, må disse fjernes sammen med alle brikker som eventuelt ligger som en forlengelse av dem. Det er ikke spilleren som danner rekken, men spilleren hvis brikker danner 4 på rad som ”vinner” brikkene. Spillerens egne brikker legges tilbake i spillerens reserve, mens motpartens brikker fjernes fra spillet. Her kommer også de Gipf-brikkene til sin rett; de fungerer som gjeldende brikker for begge spillere (aka de er jokere). Spillet er slutt når en av spillerne mister sin siste Gipf-brikke eller ikke har noen ny brikke å sette i spill. Denne spilleren taper da spillet.

Dette er hovedreglene for standardspillet, men det finnes både et basisspill og et turneringsspill, som avviker minimalt fra dette. Og det er noen spesialregler som dekker opp spesielle tilfeller som kan oppstå på brettet; eksempelvis at 2 rekker dannes samtidig.

Burms evne til å fornye og revitalisere til dels kjente elementer og komme opp med helt nye er formidabel. Gipf er intet unntak, hvor en kan forestille seg en blanding av Abalone og ”4-på-rad”. Allikevel er spillet både nyskapende og interessant, og alle med sans for Othello og Abalone burde gå til anskaffelse av denne serien!

Remo : Gründer Ga spillet 82 poeng av 100	Kathrine : Tegnspråktolk Ga spillet 78 poeng av 100	Lars Erik : IT prosjektleder Ga spillet 76 poeng av 100	Ylva : Hjelpemiddelkonsulent Ga spillet 68 poeng av 100
Jeg er som kjent virkelig betatt av denne sjangeren, og et stort fan av Gipf-serien. Dette spillet er også veldig bra, men det finnes et par andre i serien som er hakket bedre. Men, med det sagt, er det ingen grunn til å rynke på nesen. Dette er en moderne klassiker som du absolutt bør prøve. Enkelt, rendyrket, engasjerende og utfordrende.	Ved første øyekast ser spillet utrolig lite spennende ut, bokstavelig talt grått og trist... Jeg har fremdeles rett idet, men spillet har heldigvis noe mer enn det i seg, man skal ikke bare gå etter utseende. Reglene kan man lekende lett lære seg iløpet av ca 1-2 minutter, selvfølgelig er mestringen noe helt annet, det tar lang tid. For meg er dette en krysning av Abalone, Othello og andre gode men enkle strategispill i denne familien.	GIPF i seg selv er et helt greit abstrakt stragispill. Hverken mer eller mindre. Det som skiller GIPF fra andre tilsvarende spill er ikke GIPF i seg selv, men det at det er en del av en serie med spill som kan mikses på mange forskjellige måter. En liten genistrek faktisk. En svakhet er designet og kvaliteten som er mildt sagt laber.	Gipf var for meg en othello variant av abstrakt strategispill. Har en del klassiske elementer med å tenke mange trekk i forveien men inneholder også mye nytt. Tror men bør spille med noen på samme nivå som en selv for å finne spillgleden. For meg var dette midt på treet. Ikke det første spill jeg tar frem en kveld.
Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker

RSS Feed