King Arthur - the card game

”Jeg kjøpte dette spillet for billig på en Tysklandsferie for et år eller to siden“ opplyser Lars Erik. ”Dere manglet noe å holde på med da, skjønner jeg“ smiler Kathrine. ”Er det noe bra?” spør Remo tvilende. ”Tja. Det er ihvertfall helt greit” mener Ylva.

Innhold
5 x 5 segl
53 ridderkort
44 motstanderkort
13 oppdragskort

Design/Tematikk
Legenden om Kong Arthur og hans riddere av det runde bord har gitt dette kortspillet sitt tema. Som vel de fleste vet måtte ridderne ut på diverse oppdrag hvorav en her har valgt å bruke 13 av dem. Merkelig nok har det ikke vært for mange spill med dette temaet, selv om det ikke betyr at det er unikt.

Uttrykket på kortene er mørkt, med tegninger av riddere og fabeldyr. Bakgrunnsfargene er tydelige og det er lett å skille korttypene fra hverandre.

Regleheftet er litt uvant ”tekstelig” til Ravensburger å være. Selv om det er lite regler er de nøye forklart og det handlingene hver runde er eksemplifisert.

Målsetning
Spillerne reiser ut for nedkjempe rikets motstandere, som i dette tilfellet vil si at en sikrer seg flest poeng ved å fullføre og plukke inn oppdragskort.

Regler/Spilldynamikk
De tolv oppdragskortene er målet i spillet, og de legges åpent frem. Kortene har forskjellige poengverdier i øvre høyre hjørne. På venstre side av kortet er kravene til fullført oppdrag angitt. Disse kravene er av forskjellig art; en fargekombinasjon, en verdi, mengde kort eller en bestemt fargeverdi.

For å få muligheten til å fullføre oppdragene må en nedkjempe motstandere først. Disse motstanderne er kort med verdier fra 1-5 i fire forskjellige farger. Når en overvinner og plukker opp disse kortene, kan en siden bruke dem til å fullføre oppdragene.

Hvordan kan en da nedkjempe motstanderne? Jo, der kommer ridderkortene inn. Ridderkortene har en eller to hjelmer og finnes i 3 farger. Om en motstander har en verdi på 4, må en spille ut ridderkort i samme farge som til sammen minst gir denne verdien.

Etter hvert som en har overvunnet noen motstandere, kan en spille ut disse kortene for å fullføre et oppdrag. Et oppdrag kan for eksempel kreve 1 grønt, 1 gult og 1 blått kort. Om en da allerede har overvunnet motstandere i disse 3 fargene, kan en legge dem ut og plukke inn oppdragskortet isteden.

Etter at oppdragskortene er lagt frem, får hver spiller 4 ridderkort. Så legges det opp motstanderkort inntil det ligger 4 kort av en farge åpnet. Da begynner spillet og spillerne kan hver runde velge mellom å enten hvile og trekke inn 2 nye ridderkort eller bekjempe en motstander og eventuelt fullføre et eller flere oppdrag før en avslutter med å trekke 1 nytt ridderkort.

Spillet forsetter inntil alle oppdragene er fullført.

Typisk spillrunde
På bordet ligger det en gul ener, en rød firer, en grøn treer og fire blå, med verdi tre, en, en og fire, motstanderkort.
Ylva starter med å legger ut en ridder, legger en av sine markører på den gule og tar inn motstanderkortet, fordi det ikke er flere gule kort på den rekken, til slutt trekker hun inn et kort. Remo trekker inn to ridderkort og turen går videre til Lars Erik. Han legger ned tre riddere og tar inn det grønne motstandskortet, før han trekker inn et kort. Kathrine velger også å trekke to kort istedenfor å legge ut noe.

Ylva begynner sin runde med å legge ut en ridder og en markør på den ene blå eneren, trekker kort og gir turen videre til Remo, som igjen trekker to kort. ”Hvor mange kort er det du skal ha” spør Lars Erik. Remo bare smiler lurt og ler. Lars Erik legger ut en ridder og legger en markør på det andre blå eneren, og tar et nytt kort til slutt. ”Jeg får gjøre som Remo igjen” sier Kathrine og trekker to nye kort.

Ylva trekker to kort istedenfor å legge ut. ”Dette ser ut til å være en trekk to kort runde” forteller Remo, før han selv igjen trekker to kort. Lars Erik legger ned to riddere og et Merlin kort og markerer den blå treeren, før han trekker et nytt kort. ”Da får jeg fullføre den blå raden” forteller Kathrine og legger ned fire riddere. Hun tar inn fireren og den ene blå eneren, Ylva tar inn den andre eneren og Lars Erik treeren.

Ylva må bestemme seg for om hun vil legge opp en ny firer rekke med motstandskort, trekke to nye ridderkort eller å ta inn det røde motstanderkortet. Hun velger å ta inn fireren og fullfører et av oppdragskortene, med å kaste to av motstanderkortene sine. Remo legger ut nye motstanderkort, tre røde, fire gule, to blå og et grønt kort ligger på bordet. ”Greit med litt flere valg muligheter” sier Remo og legger ut fire riddere og tar inn det grønne kortet. Lars Erik legger en markør på en gul ener, trekker nytt kort og gir turene til nestemann. Kathrine markerer en rød treer.

”Jeg trekker to nye kort” sier Ylva, ”jeg har jo ikke så mange kort som du har Remo” fortsetter hun. Remo legger ned to riddere og markerer en blå toer. ”Da får jeg ta den andre blå toeren” forteller Lars Erik, og tar inn den ene og gir den andre til Remo. Lars Erik fullfører også et oppdrag og kaster to kort motstanderkort. Kathrine markerer en gul toer meg to riddere.
Ylva starter en ny runde med å trekke to kort. Remo legger ut to riddere og markerer en rød toer. Lars Erik trekker inn to kort. ”Jeg får herme etter deg, jeg” sier Kathrine og trekker inn to ridderkort.

Spillet varer til oppdragskortene er fullført eller til alle motstandskortene er brukt opp.

Oppsummering
Reiner Knizia har utviklet mange kortspill etter hvert, og dette er en kortversjon av et brettspill med samme navn. Brettspillet er et brettspill med elektroniske komponenter, så hvordan en lager et kortspill av det er litt merkelig. I tillegg fikk brettspillet en relativt laber kritikk.

Men, kortspillet er greit. Det er nok for enkelt til å skape noe særlig hodebry, og det er få valgsituasjoner. Valgene består typisk kun i hvilke motstander en går etter og hvilke oppdrag en skal prøve å fullføre. Ettersom spillerne utover i spillet fullfører oppdrag blir jo disse mulighetene færre og naturligvis da også valgene.

Som et familiespill med 10-12 åringer vil nok dette fungere bra, men blir nok fort litt enkelt for voksne. Enkelt er nok ikke det rette ordet, men det skaper lite nerve og har lav intensitet. Og er kjennetegn på spille som ikke engasjerer i stor grad.

NB! Fargevalgene på kortene er ikke bra med henblikk på fargeblindhet.

Remo : Gründer Ga spillet 50 poeng av 100	Kathrine : Tegnspråktolk Ga spillet 79 poeng av 100	Lars Erik : IT prosjektleder Ga spillet 69 poeng av 100	Ylva : Hjelpemiddelkonsulent Ga spillet 78 poeng av 100
Kortspill er moro, men dette blir verken fugl eller fisk. Det er ikke nok utfordringer til at en føler en spiller et skikkelig spill, og heller ikke enkelt nok til at det blir artig. Så det kan vel sies å være grei tidtrøyte, men dessverre ikke stort mer.	Det føles lenge siden sist jeg spilte et kortspill som fungerte så lett og enkelt fra første utlegg. Spillet er uhyrlig enkelt, på grensen til det latterlige, uten at det går utover spillet og dynamikken. Elegant gjennomført. Anbefales til store og små spillere, men kanskje ikke til de som aller helst spiller tunge strategispill. For de kan dette kanskje bli for kjedelig og traust i lengden.	Dette er et enkelt og greit spill som er greit og ta med seg men som tar litt bordplass å spille. Med grunnreglene er det mye flaks involvert, men med de utvidede reglene gir det absolutt en taktisk utfordring å spille. Det går raskt og fungerer like bra med 2 som med flere spillere.	King Arthur er et fungerende kortspill der vi alle ganger har kommet ganske likt i poeng. Noe som gjør det spennende inn i det siste. Advanst utgaven var mer utfordrende og også mer morsom. Men det er et spill som henger ihop er lett å lære og perfekt å ha med på tur!
Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker

RSS Feed