Hol's der Geier

”Ojsann! Dette ser jo rimelig tegneserieaktig ut” sier Tore, med henblikk på den karikerte gribben på eskens forside. ”Jo, det tiltaler nok de yngre, men vekker vel ikke akkurat interessen nevneverdig for oss” mener Hege. ”Mulig det, men dette er et Alex Randolph spill, så det er lov å ha forventninger” argumenterer Remo.

Innholdet er standard kort fordelt med verdier fra 1-15 i 5 farger. I tillegg er det en egen kortbunke med poengkort; en serie fra 1-10 med mus, som er plusspoeng og en serie med gribber fra -1 til -5 poeng.

Spillets målsetning er å ta stikk hvor en kan vinne plusspoengskortene, og unngå stikkene hvor en kan vinne minuspoengskortene. Den som sitter igjen med flest poeng når alle kortene på hånden er spilt vinner.

Hver spiller sitter med en hel kortfarge, med verdiene fra 1-15, og før hver runde snus det øverste kortet fra den stokkede dyrekortbunkene. Spillerne velger så skjult hvilket kort de vil bruke for enten å ta eller unngå dette dyrekortet. Når alle har valgt et kort, legges de opp samtidig, og spilleren med det høyeste kortet vinner stikket og bonuskortet om dette er et plusspoengskort. Om det derimot er et minuspoengskort som teller for runden, er det spilleren med det laveste kortet som vinner stikket.

Siden hver spiller sitter med 15 kort, er spillet naturlig nok over når disse er spilt.

Tore, Hege, Remo og Kathrine er godt i gang med en runde, og blir lagt opp et syvpoengskort. ”Det er jo interessant” mumler Tore, mens han titter på de gjenværende kortene på hånden. Det samme gjør resten og de velger sine kort og legger de med billedsiden ned. Når alle har bestemt seg, snus de, og viser at Tore har lagt ned en 12’er, Hege en 5’er, Remo en 3’er og Kathrine en 10’er. Tore vinner således stikket, som betyr at han plukker inn poengkortet, mens alle spillerne bare samler sine i sine respektive avkastbunker.

Neste poengkort gir -3, og er derfor et kort ingen vil ha. ”Husk at det er det laveste kortet som blir spilt som får kortet, til forskjell fra normalt” minner Kathrine om, etter å ha begått den tabben litt tidligere i spillet. Spillerne velger nok en gang sine kort og legger de ned; Hege en 8’er, Remo en 6’er, Kathrine en 7’er og Tore en 5’er. ”Det var da endelig godt. Da fikk du en liten korreksjon til forrige rundes gevinst, Tore” smiler Hege, da han vinner denne runden også.

Så legges det opp et åttepoengskort, og spillerne velger igjen sine kort med omhu; Remo en 14’er, Kathrine en 13’er, Tore en 14’er og Hege en 3’er. ”Knallbra! Da vinner jo jeg med 13, siden deres to 14’er kansellerer hverandre” opplyser Kathrine ivrig. ”Ja, der var vi ikke helt heldige” mumler Tore, og bekrefter regelen.

Dette er hovedtrekkene i spillet, men det er et par regler for spesialtilfeller; hvis alle kortene har samme verdi, får ingen poengkortet som da heller blir liggende til enste runde og hvis dette skjer i siste runde får ingen poengkortet.

Som et svært enkelt ta-stikk-kortspill er det helt ok, men heller ingen stor utfordring. Det fungerer vel best som et spill for familien, hvor en ønsker å lære de yngre barna å spille kort. Hol’s der greier kan ikke anbefales for de som er hekta på spill, og vi vil nok heller oppfordre til kjøp av 6 nimmt.

Remo : Gründer Ga spillet 58 poeng av 100	Kathrine : Tegnspråktolk Ga spillet 65 poeng av 100	Tore : Selger Ga spillet 70 poeng av 100	Hege : Selger Ga spillet 76 poeng av 100
Her syns jeg nok Randolph har ”lånt” litt vel mye fra 6 nimmt. Spillet er på mange måter en forenklet utgave av sistnevnte, og blir nesten et barnespill. Er en god til å telle kort, så blir dette en overskuelig affære, selv om det alltid vil være en usikkerhet forbundet med motstanderens tolkning av sin situasjon i jakten på de poenggivende dyrekortene.	Hol's der Geier er et enkelt og greit familiespill uten de store høyder og fiks fakseri. Her er det bare å få så mange musekort som mulig og unngå gribben og dermed minuspoeng. Som er variasjon til andre kortspill som for eksempel Uno eller 6 Nimmt er det bra, selv om det for meg ikke kommer opp på samme nivå som 6 Nimmt.	Her handler det om gambling men også en del taktikk. Det å kunne lese sine motspillere og ikke minst holde oversikt/telle kort, er nødvendig for suksess. Det var påfallende hvor likt vi tenkte de første rundene, og tilsvarende hvor "rart" det ble i sluttrunden når vi prøve å forutse hva de andre spilte. Det ble en bra steming rundt bordet, alltid en viktig del av spillingen. Spørs bare om det holder i det lange løp...	Et kjapt og enkelt spill med interesante vendinger. Spillet gir forskjellig utfall avhengig av hvem du spiller med og hvor mange ganger du spiller, det gir spillet en bra spillverdi.
Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker	Vis alle kritikker

RSS Feed