Innhold
4 x 20 kort (i fargene rød, gul, grønn, blå)

Design/Tematikk
Dette klassiske kortspillet har intet tema.

Hva gjelder grafisk uttrykk, så kan en vel trygt kalle dette retro, både hva gjelder tekst og ikke minst farger… For oss som ikke er kjent med dette fra før, er nok en oppgradering ønskelig, men for Ravensburg er det vel rake motsetningen som teller. De vil vel ikke rokke ved klassikeren sin.

Ettersom selve spillet kun består 80 kort med tall, er det lite som kan kritiseres her. Fargene lar seg skille fra hverandre, og tallene er tydelige. Men kortkvaliteten er ikke toppen av skalaen. Det er ikke snakk om kort med plastbelegg her, nei.

Reglene er svært enkle og strengt tatt skrevet på en halv side. I tillegg minner spillet mye om et par vanlige kortspill, og gjenkjennelsesfaktoren blir høy.

Målsetning
Det er om å gjøre og sitte igjen med færrest mulig poeng etter 3-5 runder, som avtales før en begynner.

Regler/Spilldynamikk
Spillet handler om å kvitte seg med kortene på hånden først. Dette skjer ved at en legger ut kort fra hånden til bordet, men en starter hver farge med 11’eren. Deretter legger man ned kort på over- eller undersiden av 11’eren i stigende eller nedadgående rekkefølge. En må altså både følge farge og rekkefølge, så 1’eneren og 20’erne er lite gunstige kort å sitte med.

Spillerne får utgitt en åpningshånd avhengig av hvor mange spillere som deltar, og resten av kortene legges med billedsiden ned som en trekkbunke. Spilleren som sitter med den røde 11’eren starter med å legge ut denne. Om ingen har dette kortet, går en gjennom de andre 11’erne i rekkefølge og spillet er i gang. Skulle ingen ha noen 11’er, stokkes alle kortene og det deles ut nye hender.

Spilleren i tur kan enten legge ut kort på over- eller undersiden av 11’eren eller legge ut en ny 11’er i en annen farge. Om spilleren ikke kan legge ut, må han eller hun trekke ett kort fra trekkbunken. Kan det plasseres er det bare å legge ut, om det ikke kan legges ut må spilleren trekke ett kort til. Dette gjentas inntil 3 ganger, så går turen til neste spiller.

Spilleren i tur kan legge ut så mange kort han/hun kan/vil i sin tur. Første runde er over når en spiller kvitter seg med sitt siste kot fra hånden. Resten av spillerne teller da opp hvor mange poeng de har igjen på hånden – rett frem; kortverdi pluss kortverdi. Spillet varer i 3-5 runder, som avtales før det starter, og spilleren med færrest poeng etter siste runde vinner.

Typisk spillrunde
Remo stokker og deler ut femten kort til hver. Det blir spurt om rød elleve først, Kathrine har den og legger den ut på bordet. Lars Erik er nestemann. ”Det var godt jeg ikke måtte trekke” forteller Lars Erik og legger på en rød tolver. Ylva legger ned en grønn elleve og Remo en rød tier.

”Da følger jeg opp med en grønn tolver” sier Kathrine før hun gir turen videre til Lars Erik. Han legger ut en grønn tretten. Ylva legger ut en rød nier. Remo kan ikke legge ut kort og må derfor trekke kort. ”Kan ikke på første, kan ikke på andre og jeg sier pass” sier Remo etter å ha trukket tre kort uten mulighet for utlegg.

”Jeg får følge ditt spor” sier Kathrine og trekker opp en rød tretten på første forsøk. ”Du var litt heldigere enn meg” svarer Remo. Lars Erik legger ut en grønn tier. ”Jeg følger etter med min grønne nier” forteller Ylva. ”Endelig kan jeg” sier Remo og legger ut en grønn åtter.

”Lite spennende dette” forteller Kathrine før hun trekker inn tre kort og melder pass.”Helt enig” nikker Lars Erik før han legger ned en grønn fjorten. ”Har det helt fint” svarer Ylva før hun legger ned en rød åtter. Remo følger opp med en grønn femten.

Kathrine følger vider med en grønn seksten. ”Jeg må melde pass” forteller Lars Erik etter å ha trukket inn tre kort uten mulighet for utlegg. ”Nå må det snart kommer noen flerre ellevere” sier Ylva før hun legger ut en rød syver. ”Sikker på at det ikke er du som har spart på de?” spør Remo som på det tredje kortet han trekker kan legge ut.

Kathrine legger ut grønn sytten og Lars Erik legger ut en rød sekser. ”Jeg hadde rett” utbryter Remo, når han ser at Ylva legger ut en blå ellever. Selv legger han ut en grønn atten.

”Men det hjalp ikke meg så mye” forteller Kathrine før hun trekker inn kort, det andre kortet hun trekker er en rød fjorten som hun kan legge ut på bordet. Lars Erik legger ut en rød femmer. ”Dette kan ikke være riktig? Jeg må jo trekke kort” utbryter Ylva, som kan legge ut det andre kortet hun trekker, siden det er en gul ellever. Remo legger på en grønn nitten.

Kathrine legger ut en rød firer. ”Jeg har en dårlig følelse” sier Lars Erik før han legger ut en blå tier. Ylva gul legger ut en gul tier. ”Jeg har en god følelse” svarer Remo og legger ut en grønn tjue og snur dermed den siden av de grønne kortene.

Kathrine følger opp med en rød treer på sin røde firer som hun la ut i forrige runde. ”Sparer du eller?” spør Lars Erik. ”Dette blir bare verre og verre” utbryter Lars Erik som må melde pass etter å ha trukket inn tre kort. Ylva legger en gul tolv og Remo en blå tolv.

Kathrine legger ut en rød femten. ”Endelig” sier Lars Erik og legger ut en rød seksten. Ylva følger opp på gult med kortet tretten. Remo legger ut en rød toer.

Kathrine legger ut gul fjorten. Lars Erik legger ut rød sytten før Ylva takker han og legger ut en rød atten. Remo legger ut en rød ener og snur den delen av bunken.

”Jeg må si pass” sier Kathrine, siden trekk bunken nå er tom trenger hun ikke å trekke kort, turen går videre til Lars Erik. ”Takk selv, Ylva” sier han og legger på en rød nitten. Ylva legger ut en blå nier, og Remo følger opp med en blå åtter.

”Endelig litt bra kort” sier Kathrine som legger ut en blå syver. Lars Erik legger ut en rød tjue og dermed er vi ferdige med rødt. Ylva passer og Remo legger ut en blå tretten.

Kathrine legger ut en blå fjorten og Lars Erik en gul femten før Ylva legger ut en gul seksten. ”Jeg får følge på da” sier Remo og legger ut en gul sytten.

Kathrine passer. Lars Erik legger ut en blå femten. ”Jeg passer også” forteller Ylva. Remo legger ut en gul nier.

”Jeg passer igjen” sier Kathrine. Lars Erik legger ut en gul atten og Ylva en gul åtter. Remo legger ut en blå seksten.

”Endelig går det litt min vei også” forteller Kathrine som legger ut en gul syver. ”Legg ut den blå sekseren din” sier Remo ”den stenger for alt. ”Har du kikket i kortene mine” spør Lars Erik og legger ut en blå sekser. Ylva passer. ”Ante meg at du hadde den” svarer Remo og legger ut en blå femmer.

Kathrine legger ut en blå firer og Lars Erik en blå treer. ”Jeg må melde pass igjen!” sier Ylva. ”Helt i orden for meg” svarer Remo, ”jeg avslutter nå uansett” forsetter han. Han legger ut blå to, grønn seks, gul seks, blå sytten og gul nitten og er ferdig.

Kathrine har igjen blå atten, blå nitten, grønn en, grønn to, grønn tre, grønn fem og gul fire, totalt 52 poeng. Lars Erik har igjen blå en, blå tyve gul en, gul to og gul tyve, totalt 44 poeng. Ylva sitter igjen med gul tre, gul fem og grønn fire, totalt tolv poeng. Kortene samles inn og stokkes for en ny runde.

Oppsummering
For de fleste ivrige kortspillere vil dette spillet virke svært familiært, og hovedgrunnen til det er at de fleste har spilt ”5-kamp”, ”7-kamp” eller hva noen av oss kjenner som ”Daswasrias”. Elfer Raus er nemlig den avsluttende kabalen fra alle disse kortspillene, verken mer eller mindre – identisk. Nå vet ikke vi når kortspillene ble ”funnet opp”, men en kan mistenke at de eksisterte før Elfer raus kom til verden. Uansett så virker det mildt sagt litt meningsløst å kjøpe et spill som dette, som strengt tatt kan spilles med en vanlig kortstokk. Javel, så kan flere spillere være med fordi det er flere kort i hver farge, men dette kan enkelt justeres ved å bruke to kortstokker!

Denne saken til side, så er jo heller ikke grunnideen her den mest spennende heller. Til det er kabalen altfor hellbasert. Det er nærmest umulig å lage noen form for strategi, men en kan utvise en anelse taktikk. Ettersom det er viktig å ikke bli sittende med topp- eller bunnkortene i farger som kommer til å bli avsluttet sent, er det viktig å forsøke og ”presse” ut nøkkelkort som holder igjen utviklingen av en gitt farge. Og det er akkurat dette som skaper den lille spenningen som finnes i spillet.