Det blir noen sms’er til Lars Erik, som omsider kommer med et skikkelig sovetryne. Etter et par forsøk får vi stablet bilen på en relativt fornuftig måte, og legger ut mot Kiel nærmere 30 min forsinket. Turen mot Kiel går unna, da det er svært lite trafikk, og det kun blir 2 stopper for litt menneskelig og maskinell påfyll. Rett før Hamburg tar vi igjen Tor Edvin. Vi kjører sakte forbi og vinker mot dem, men får ingen respons. Tor Edvin er fullt konsentrert om kjøringen, og passasjerene sitter med nesa dypt i regelhefter… Da vi ankommer kaia i Kiel, finner vi bare bilen til Per Johan, og det viser seg at vi får en relativt lang ventetid. Etter hvert samles følget og vi kommer oss ombord.

Etter å ha stokket lugarer og hatt en rådslagning om hvor det kan være mulig å spille litt, finner vi en tapas cafè. Vi får tillatelse til å okkupere 2-3 bord. På de ene settes det i gang med ”Indonesia” og Trond, Per Johan, Lars Erik, Nils Håkon og jeg vil prøve oss på nok en runde ”Emira”. Det tar litt tid å komme i gang, men vi skal fremdeles ha god tid (2,5 timer) til middag. Spillet går bra en periode, men så blir det stadige regeldiskusjoner og en del av tolkningene gjør spillet utrolig tregt. Og det, selv for en som har fått en god posisjon… Kl 17.45, må vi avbryte, men er fremdeles ikke nær slutten. Posisjonene blir notert, kortene samles av hver enkelt, og vi rusler mot restauranten.

Det er straks både triveligere og bedre mat en på vei nedover, og vi blir sittende i nærmere 3 timer. Så er det oppbrudd og retur til cafèen for å spille ferdig. Det fortsetter i samme leia, med flere uklarheter og ikke minst med sneglefart fremover. Lars Erik er lei, og begynner å ta tiden mellom hver gang han skal gjøre noe… Etter nesten ytterligere 2 timer kan en vinner kåres, men det blir uten større glede. De fleste spillerne ønsket å like dette spillet, da både tematikk og dynamikken virker interessant. Det blir litt småprating om spillets gang før Kathrine og jeg bryter opp for å finne sengen. Kathrine har vært forkjølet hele turen, og nå har jeg også fått en stadig tettere nese og sår hals. Vi takker alle for nok en svært hyggelig tur, og ser frem til å møte dem igjen neste år!

(NB! I etterkant har det vist seg at vi spilte Emira feil, både ned og opp, så ikke ta kommentarene her for nøye! Spillet er nok både en god del kortere og mer interessant med disse nyansene).