Noen spill er enkle å forstå og kjappe og spille. Yandao er et slikt spill. Man skulle utmane motspillene i dueller med tårn og og prøve å vinne tårnet med hjelp av tårnets verdi pluss et skjult kort på handen. Den som førlorte blev av med sitt tårn. Spillet tok ikke lang tid og det var mye slump som avgjorde hvem som vant. Jeg fant ikke helt gnisten og gløden i dette spillet. Det var litt for tamt, og det var lett å føle at man bare var uheldig med kortene man valgte.