Kris Burm fortsetter å både overraske og utvikle fantastiske spill. Tzaar tar for seg et kjent abstrakt spill konsept; fjerning av motstanderens brikker. På en måte er dette en nær slektning til Gipf: Dvonn, men tilfører mer. Det viktigste er at å ta motspillers brikker er tvangsmessig. Dette gjør spillet ganske raskere enn de fleste abstrakte spill, som absolutt passer meg. Selv om et par av de andre titlene i serien kanskje er mer utfordrende, liker jeg faktisk dette spillet best! Et ganske nære enestående spill, som trolig vil blir en klassiker.