Dette er som Elfenland har reist til Kina. Her er det bare å planlegge hvor man vil reise og håpe at ingen andre plasserer seg på samme sted. Målet er å samle sammen provinsbrikker i serier. Men det er ikke alltid like lett å få tak i de forskjellige brikkene, motstanden kommer fra forskjellige hold; de andre spillerne, kortene og balansen i provinsene. Spillet fungerer veldig bra, selv om man kan føle at man aldri får tak i de kortene man trenger i øyeblikket. Men er det ikke den irriterende følelsen et signal om at dette er et spill som man kan spille igjen og igjen?