557_2

Forhandlingsspill er jeg ofte svak for, og eksempelvis ”Rette sich wer kann” er et fantastisk spill. På den andre siden er jeg litt uinteressert i økonomispill, sikkert en utdannelsessvakhet… Chinatown er da altså midt i dette krysningspunktet.
Det største problemet er forhandlingene. For det første kan det være vanskelig å overskue hva den potensielle avkastningen kan være av de foreslåtte ”dealene”. Dette fører til at forhandlingene kan ta lang tid. For det andre favoriserer disse forhandlingene spillere som har spilt det tidligere. Uerfarne Chinatown’ere kan fort gjøre en dårlig handel i spillet. I tillegg til dette kan det fort bli en såkalt ”kingmaker” situasjon i spillet, altså hvor en tredjespiller kan avgjøre hvem av de to i front som skal vinne. Det er lite tilfredsstillende.
Med dette sagt, så er Chinatown noe av det beste jeg har sett av buisness-forhandlingsspill (kanskje med unntak av klassikeren ”I’m the boss”). Spillet ser godt ut, er ganske enkelt, relativt kort spilletid og har et tema som interesserer mange. I tillegg er det altså en meget elegant forhandlingsdel, som fungerer utmerket så lenge spillerne er jevne. Vel verdt å ta en nærmere titt på!