På tross av sikkert å ha spilt flere tusen runder med Lost Cities, ser jeg ikke på det som et av mine favoritt tomannsspill, og hadde derfor ikke noe stort behov for en firemannsutgave. Og, det viste det seg jo fort at det egentlig ikke er det heller. Javel, så er det en spilldynamikk i bunnen til felles, men selve spillet er faktisk annerledes. Jeg liker det. Ikke så å forstå at Knizia har gitt meg en ny favoritt, men et spill jeg gjerne spiller om det blir langt på bordet. For meg er nok Keltis et spill som egner seg bedre for familien og de litt uerfarne, og jeg kan nok ikke påberope med deg siste.