Jeg var i utgangspunktet svært positivt innstilt til dette spillet, men fikk fort for meg at noe ikke helt hang sammen her. Hell spiller en så stor rolle i dette spillet at jeg ikke helt klarer å engasjere meg i det. Det kan være artig å pusle litt og legge planer, men nå en ikke har noen form for kontroll over hva som dukker opp rundt neste hjørnet, legger jeg fort vekk dette og da sitter jeg denne gangen igjen med et rent spill med pusleoppgaver. Men, det skal sies; spillet er ikke ubrukelig. Det blir straks mye bedre om en spiller det som tomannsspill. Personlig har jeg en mistanke om at dette spillet egentlig ble utviklet som et slikt. Som tomannsspill er det mye mer å beregne og flere muligheter til ikke bare å spille taktisk, men faktisk også utvikle en viss strategi. Dette viser seg også i at spilletiden ofte øker en del i spill med kun to spillere.