Spillet består av et stort spillebrett, med et senterområde bestående av 36 felter med bokstaver på. Dette er sandfarget. Utenfor dette på hver side er det 6 felter i forskjellige farger. I hjørnene er det igjen et åpent bokstavfelt. I ytterkant av det hele er det en ”ring” med felter uten bokstaver. I tillegg er det 162 pyramider, 30 i 4 farger og 42 svarte. De svarte er fellesbrikker og spres utover midtområde, mens de andre samles i stabler av 5 og settes på raden foran hver spiller på brettet. Alt i god kvalitet, med en litt typisk glinset amerikansk ”finish” på brettet.

Reglene er enkelt og greit satt opp, og spillets målsetting er å samle så mange poeng som mulig gjennom å lage ord og samle inn pyramidene. Poengene er nemlig trykket inn i toppen av pyramidene. Spillet er over når en av spillerne er kvitt alle sine bokstavpyramider. Hver runde forsøker spillerne å danne et ord ved å flytte på pyramider. Når ordet er dannet, og akseptert av de andre spillerne plukker den aktuelle spilleren opp pyramidene som dannet ordet. ”Dette høres jo merkelig simpelt ut” mumler Hege. ”Ja, det er nok litt flere regler” sier Kathrine. For det første er det ikke tillatt å flytte på de svarte pyramidene. For det andre må hvert ord en lager innholde en av sine egne pyramider. Og det er ikke tillatt å benytte nylig avdekkede pyramider, men ytterkantene et til gjengjeld friområde som kan muliggjøre svært lange ord.. ”Og det tror jeg heller med info” avslutter Kathrine.

”Da tror jeg at jeg har forstått og funnet et ord” sier Remo, og flytter en R fra en av Kathrines stabler og plasserer den etter sin egen V og den svarte Å’en. Deretter flytter han nok L fra en av de andre stablene hennes og en G fra en av sine egne. Vårlig blir akseptert av alle og han plukker inn pyramidene.
Kathrine ser litt på brettet og utbryter plutselig ”Pyramidene har jo forskjellig verdi! Det sa du ingen ting om”. ”Beklager, men det er korrekt. Derfor benyttet jeg muligheten til å plukke opp en 8 poengs Å” smiler Remo. Hun bruker en S og T fra Remo og en E og R fra Hege. ”Den siste R’en kan legges i ytterkant ikke sant?” spør hun. ”Ja, og ordet ditt er Tyster med 2 svarte bokstaver…Veldig bra” nikker Tore.
”Dere har jo allerede forsynt dere med gode poengpyramider, men det må vel være noen gode igjen” mumler Tore, mens han studerer brettet. Så plukker han sine egen V, T og T og legger dem ved siden av en svart Å; Vått, som aksepteres av alle.
”Hvorfor brukte du kun dine egne pyramider? Noe du har skjønt, som vi ikke har fått med oss?” spør Hege før hun begynner. ”Mulig det. Det ble nevnt at spillet er over når en av spillerne er tomme for pyramider. Og samtidig ble det nevnt at de andre spillerne da får minuspoeng for de pyramidene som er igjen” svarer Tore. Deretter legger hun ned en S fra Tore og en R og T fra sine egne ved siden av en Æ; Sært.

Slik fortsetter spillet til en av spillerne er tom for pyramider, hvor spillet avsluttes og hver spiller teller opp poengene – flest poeng har vunnet!

Alfabetica føyer seg inn i rekken av flotte bokstav- eller ordspill om du vil. Hvilken plass i rekken blir en smakssak, men det vil nok ligge i den fremre delen hos de fleste. Største ankepunkt er nok at det kan være litt uoverskuelig å holde orden på hvor brikkene tas fra i de tilfellene det allikevel ikke går eller ordet ikke aksepteres. Spillets ser også både interessant og innbydende ut, men pyramidenes verdi kunne også gjerne vært farget slik at det er letter å se hvilke en skal gå for. Det blir jo allikevel ingen hemmelighet når en har spilt en runde. Typisk er det de litt uvanlige bokstavene som har høyest verdi.