Vennerød Forlag har hentet et av de mest roste barnespillene fra Tyskland i 2009, og endret tittelen fra de litt voldsomme ”De 1000 speils slott” til det noe mer provinsiale Alfred. ”Navnet skjemmer ingen” er det et ordtak som sier, så da får vi la det bli med det.

Tematikken i spillet er lagt til et slott hvor den stakkarslige og glemsomme vampyren Alfred stadig glemmer hvor han har lagt ting, og spillerne må hjelpe ham å finne dem igjen. Dette foregår ved at det langs hver vegg er 3 vinduer, og i disse vindusslissene plasseres det 11 kort som viser hver sin gjenstand. Det tolvte og siste vinduskortet brukes til å se gjennom, så det må ikke dekkes. På spillbrettet er det også 9 (3×3) krysslisser hvor det plasseres 4 speil. Langs ytterkant av brettet er det en ”bane” hvor Alfred går, og til hvert felt er det en tankeboble som viser hva Alfred må finne.

I sin tur starter spilleren med å bytte om på et gjenstandskort og vinduskortet. Deretter kastes terningen og Alfred flytter tilsvarende steg fremover i banen. Til feltet han ender på vises det en gjenstand som han tenker på og spilleren i tur må prøve å finne den. Dette skjer ved at alle spillerne får se hvilke kort som dekker hvilket vindu ved spillets start. 3 av speilene som er plassert i 45 graders vinkler i forhold til vinduene, kan nå flyttes eller vris for at spilleren skal kunne se gjennom det åpne vinduet og via speilene se gjenstanden Alfred trenger.

Før spillerne får sjekke sitt oppsett, må de andre spillerne legge frem en av to brikker – en riktig eller feilkortet, i henhold til om man tror/vet om spilleren faktisk vil se gjenstanden Alfred tenker på eller ikke. Om spilleren lykkes i å finne gjenstanden får denne og alle som mente det var riktig vampyrdrops. Spilleren som først skaffer seg et gitt antall drops, avhengig av antallet spillere, vinner spillet.

Innholdet i spillet er av bra kvalitet og speilene fungerer svært bra. Det er også flere spillvarianter med i reglene så en kan spille både enklere og vanskeligere spill, med for eksempel en dør som blokkerer sikten.

Alfred er et interessant og svært annerledes spill, selv om det bygger på det kjente ”Memo”-elementet. Barna, eller de voksne, må ikke bare forhold seg til å huske hvor gjenstandene er (som kan være vanskelig nok), men også lære seg å beregne vinkler og på den måten forutse hva en kommer til å se gjennom vinduskortet. Selv for voksne kan dette spillet faktisk være en utfordring, kanskje ikke vinklene, men å huske hvor gjenstandene er, siden det flyttes på en hver runde. Spillet passer ikke for de minste barna, men barn i skolealder kan få mye glede av det.