Design/Tematikk
Rio Grande følger opp standarden til Hans im Glück og spillet har meget gode komponenter. ”Og ikke minst ganske mange” mener Kathrine. Her er det mange bondebrikker og noen få tilhørighetsbrikker i papp, masse kort og en bra mengde pyramider i plast. Selve spillebrettet innbyr definitivt til spilling, med sine elegante tegninger over Nilen.

Regler/Spilldynamikk
Reglene 8-10 sider, men det er med særdeles stor skrift og mange eksempler. De er ryddig satt opp og enkle å lese. Ha reglene ved siden av deg gjennom første runde, så sitter alt til dere går i gang med runde 2. Det eneste en trenger å ha foran seg litt lenger er oversikten over gudekortene, som gjerne kan være tilgjengelig under spillet så alle kan titte litt.

Spillet foregår over 3 runder i 2 omganger, så det er både overskuelig og greit og forholde seg til. Hver runde består igjen av 5 eller 6 faser som gjentas. Først plasseres det ut aktuelle provinser. Deretter skal spillerne by på provinsene. Så er det innkjøp av bønder, stein og gudekort. Deretter er det ofring til Amun-re for god avling. Så avsluttes runden med å høste inn, så fremt det ikke er 3 runde. Da skal det nemlig også scores poeng..

Målsetning
Poengene scores ved å bygge pyramider, sett av pyramider, provinsen med flest pyramider på hver side av Nilen, å ha templer i sine provinser og eventuelle gudekort i tillegg. I scoringen i andre omgang fordeles det også poeng etter hvor mange penger en har igjen. Den som har oppnådd flest poeng etter andre omgang har vunnet.

Typisk spillrunde
”Dette høres jo rimelig greit ut” mumler Kathrine, mens Ylva forklarer. ”Ja, spillteknisk er dette faktisk ganske enkelt, men det er litt gudekort å holde orden på når du kan bruke” kommenterer Lars Erik.

Alle spillerne får utgitt ett byggmester-gudekort og 20 penger samt et -3 pengekort før start. Spillet vårt har nå kommet til 3 runde og provinsene Abydos, Memphis, Mendes og Sawu skal auksjoneres. Dette fungerer på den måten at første spiller legger ut en markør på provinsen han/hun vil ha og på det feltet som angir hvor mye en ønsker å betale. Siden det er 4 spillere og 4 provinser tilgjengelig kan det godt skje at det blir billige provinser å få tak i, da det kun blir en ny budrunde om 2 eller flere spillere byr på samme provins. I dette spillet har Remo og Kathrine lagt inn bud på Memphis. Remo startet og la sitt bud på 6 penger, noe Kathrine syns var for billig og bød 10. Lars Erik bød på Abydos og Ylva på Sawu, i tillegg har hun lagt på et gudekort som gjør at eventuelle andre budgivere må hoppe over det neste feltet på provinsen, og på denne måten sikret at andre i så fall må betale hele 21 penger for provinsen. Dette gjør at Remo, som taper auksjonen om Memphis, må by på en annen provins. Han velger å ikke by over noen av de andre og legger et bud på 0 på Mendes. Siden ingen andre lenger kan by, da alle har vunnet hver sin provins, får han den. ”Du vinner med et skambud igjen, Remo” sier Lars Erik misfornøyd etter selv å måtte betale 15 for sin. ”Du må ikke gjøre deg så avhengig av enkeltprovinser at du gir for mye for dem” motargumenterer Remo. Spillerne betaler sine bud til banken og spillet går over i neste fase.

I denne fasen kan spillerne kjøpe bønder til å dyrke marken i sine provinser (noe som igjen gir penger), steiner til å bygge pyramider (som gir poeng) eller gudekort (som gir diverse fordeler i de forskjellige fasene av spillet). Remo kjøper 3 stener, 4 bønder og 2 kort som han til sammen må betale 19 penger for. ”Ja, da er det ikke mye penger igjen hos deg” mener Kathrine mens hun kjøper 3 bønder, 1 stein og 3 gudekort. ”Nei, ikke alle får tak i provinser med gratis steiner” svarer han. Lars legger ned to gudekort som gir ham to gratis bønder i valgfrie provinser. Ylva handler også sine gjenstander, og spillet går inn i neste fase. Men, før det skjer bygger alle som har 3 steiner i en provins en pyramide. For hver 3. stein kan det bygges en pyramide, og det er ingen begrensninger i hvor mange pyramider det kan være i en provins.

I denne fasen skal spillerne ofre til Amun-re. Dette foregår på den måten av alle spillerne legger gir vekk så mye gull de ønsker, men selvfølgelig skjult. Når alle har ofret legges pengene sammen, og gudestatuen på brettet flyttes til den aktuelle posisjonen avhengig av den samlede mengden gull ofret. Det er 4 slike felter, og hvert av dem øker verdien på bøndenes avlinger i passelige hopp. Samlet sett ofret spillerne i denne fasen 15 gull, men Ylva har spilt ofret et offerjusteringskort sammen med sitt -3 gullkort. Dette gjør at hun kan heve eller senke totalmengden med inntil 3 gull. ”Ettersom jeg har færrest bønder, og i tillegg får masse gull med karavanene mine om det ikke ofres mer enn 12 gull, så senker jeg med 3” forklarer hun. ”Det er så typisk! Alltid når jeg har fått opp en skikkelig mengde bønder så skjer det noe sånt” sutrer Lars Erik. ”Nåja, jeg taper ganske mye på dette jeg også” mener Kathrine. Begge spillerne har 9-10 bønder hver. Etter Ylvas justering får spillerne tilbake gaver fra guden etter hvor mye de har ofret. Den som ofret mest får 3 valgfrie gjenstander (bønder, steiner eller gudekort), nest mest får to og resten av spillerne som ikke spilte -3 kort får 1. Ylva, som spilte -3 kort, får ingen ting, ed unntak av 3 gull som hun tar fra banken. Den som ofret mest overtar startspillerfiguren, og spillet fortsetter til innnhøstingsfasen.

Innhøstingen foregår på den måten at spillerne får gull i henhold til hvor mange bønder de har og på hvilket felt gudestatuen står på. Etter ofringen i forrige fase havnet statuen på andre felt, som gjør at hver bonde produserer varer for 2 gull. Remo får derfor 16 gull (8 bønder a 2 gull). Kathrine spiller ned et gudekort som gir hver bonde i en provins et ekstra gull og blir sittende med 23 gull. ”Jeg må vel pent nøye meg med 20 gull da” sier Lars Erik misfornøyd. ”Ja, hengehuer, det er vel bare jeg som tjener på dette” humrer en særdeles selvgod Ylva. Hun får nemlig 8 gull for karavanen i Avaris og 7 gull for karavanen i Sawu i tillegg til gullet for sine 6 bønder. ”Det blir 27 gull, men så spiller jeg disse også” smiler hun fra øre til øre, og legger ned to gudekort som gir henne 8 ekstra gull for hvert kort. Samlet gevinst denne høsten på 43 gull! De andre spillerne er målløse.

Siden dette var 3 runde, er det gamle kongedømmets tid forbi, og poeng for denne perioden skal scores. Førs telles alle pyramider opp, og disse gir 1 poeng per. Dernest får hver spiller 3 poeng i bonus for hvert komplette sett med pyramider. Dette vil si at det må være en pyramide eller flere i hver provins. For hvert sett med 3 pyramider for spilleren 3 poeng. Etter det gis det poeng til den eller de spilleren(e) som har flest pyramider i en provins på hver sin side av Nilen. Den får 5 poeng. Noen av provinsene har i tillegg til de normale tegningene templer påtegnet. Hvert tempel er verdt like mye som feltet gudestatuen står på; med andre ord fra 1-4 poeng. Til slutt scores det poeng for hvert eventuelle gudekort som kan innfris fra hånden. Aktuelle gudekort kan gi en bonus hvis en spiller kun har bygger på den ene siden av Nilen, kun i øvre Nilen eller kun langs breddene. Poengene fordeles, alle bønder fjernes fra provinsene, mens alle pyramider og steiner blir liggende og spillerne beholder pengene og kortene sine. Så begynner man på nytt med runde 4 på samme måte.

Oppsummering
Amun-re er et lite mesterstykke fra den godeste Knizia, og det er absolutt ikke merkelig at det ble inkludert blant de nominerte til Spiel des Jahres i 2003. At det ikke vant fjorårets SdJ er kanskje ingen skandale, da det var mange gode spill, men for flere var dette en av de få soleklare kandidatene. Til og med tematikken virker ikke for påklistret, som tyske spill ofte blir kritisert for. Er du på jakt etter et godt taktisk spill, med fokus på auksjon og utnyttelse av ressurser er dette et opplagt alternativ.
Gledelig er det også at dette fungerer for mange typer spillere, både strateger og ”casual players” vil ha stor glede at dette. Nesten et pliktkjøp…