Tematikk/Målsetning
Tematikken i Attila er interessant. Tanken her er at de germanske stammene utvandrer fra skogene i mellom-Europa og inn i det oppløsende romerske rike. Spillerne kappes om å lede/dominere disse stammene og som har mest og nest mest innflytelse scorer poeng i hver av de 6 stammene.

Design/Innhold
Design og kvalitet på brett, kort og brikker er gjennomgående bra, selv om det av og til kan bli litt liten plass i enkelte av regionene. Brettet er ganske stort og poengene scores langs ytterkanten av det. Det er også et mindre brett som brukes til å holde orden på hver spillers innflytelse i hver stamme. Kortbunken består av 9 kort av hver stamme. Sist, men ikke minst er det 3 spesialbrikker til hver spiller. Disse brikkene kan brukes når som helst, og gir spilleren mulighet til umiddelbart å gjøre en runde til, flytte en eller to markører på innflytelsesbrettet eller bytte ut et utvalgt mengde kort. Disse brikkene kan kun benyttes en gang i løpet av spillet!

Regler/Spilldynamikk
Selve spillet foregår på den måten at spillerne etter tur spiller ut et kort, og deretter plasserer ut en tilsvarende brikke på kartet. Så tar innflytelse i den stammen (flytter brikken sin et hakk opp på innflytelsesbrettet). Om spilleren ønsker, kan han istedenfor å ta innflytelse heller plassere ut en brikke til. Når dette er gjort trekker spilleren inn et nytt kort. ”Det var vel nesten alt det” ymter Lars Erik. ”Ja, det er riktig, men det er noe greier med borgerkrig og fredsmarkører” mener Remo å minnes. Og det er riktig. Hver gang den femte brikken av en vilkårlig stamme blir satt inn i en provins blir det borgerkrig. Spillerne kan da etter tur legge ned så mange kort de vil for å støtte en eller flere av de aktuelle stammene i provinsen. Detter gjøres skjult og alle viser sine kort samtidig. Brikkene og kortene for hver farge legges sammen og stammen med minst støtte fjernes fra provinsen. Dette kan bety at flere enn en stamme blir jaget. Etter at dette er gjennomført legges det en fredsmarkør i provinsen. Og det er disse markørene som avgjør hvor langt spillet blir. Spillet er nemlig lagt opp på den måten at en det går over 4 epoker. Epoke 1 har en konflikt, epoke 2 har to konflikter, epoke 3 har tre og epoke 4 har fire. Når siste konflikt i en epoke blir avgjort blir det også umiddelbart en scoring. Etter at epoken har hatt sine konflikter skjer det også en annen effekt; innflytelsen en får hver runde øker! Dette vil si at etter den første konflikten, går spillet over i epoke 2, og hvert innflytelsessprang er nå på 2.

Typisk spillrunde
”Ok. Da går vi i gang” sier Kathrine og deler ut 6 kort til hver. Remo starter og spiller ut et rødt kort og plasser ut en rød brikke i ”Belgia”, og tar 1 i innflytelse i den røde stammen. Ylva spiller ut et svart kort og setter ut en brikke i ”Østerrike” og tar innflytelse. ”Husk den første brikken fra en stamme MÅ settes ut langs ”grensen”. Deretter kan brikkene settes ut i samme eller naboprovinsen” minner Lars Erik om.

Spillet går fremover på denne måte en stund, og så velger Lars Erik å sette inn 2 brikker i ”Sveits” og den provinsen har plutselig 5 brikker; 1 gul, 1 svart, 1 rød og 2 svarte. Alle legger ned kort for støtte ”sin” stamme, og det viser seg at gul blir tapende og blir derfor fjernet fra provinsen. Etter dette blir det scoringsrunde. I blå stamme har Kathrine førsteplassen, etter å ha krabbet høyest oppe på stammestigen, og får like mange poeng som det er blå brikker på brettet. Ylva har nest mest innflytelse og få like mange poeng som det er provinser med blå brikker. En går deretter gjennom hver enkelt stamme. Om det skulle være en delt førsteplass i en, så legges poengene for første og annen plass sammen og deles likt. Om det skulle være en delt annen plass, får spillerne dele det andre plassen gir.

Oppsummering
Attila, er som her vist ikke egentlig særlig tungt i spilldynamikken, men desto mer underfundig i konsekvensberegningene. Det er også nok av frustrasjon, når en sitter der med ledelsen i en stamme og kun kort fra den samme på hånden! Mye av hemmeligheten for å lykkes i spillet ligger i å ”time” konflikter og ikke minst kjempe hardt for å holde ledelsen i aller helst 2 stammer og samtidig passe på at de stammene er blant de største på brettet. Det er faktisk ganske vrient, men definitivt verdt å gå til anskaffelse av. Om du ikke er så vant til lettere strategispill, er det ingen hindring her. Regelmessig er det meget enkelt, dybden her ligger i å vinne. Et godt introduksjonsspill, som også erfarne spillere vil ha glede av.