Innhold
48 sporkort
4 dyrekort

Design/Tematikk
Også i dette kortspillet er det et tema, noe mange er glade for, og gledelig er det at temaet faktisk ikke er helt søkt… Spillerne er i Auf der Pirsch, som vel kan oversettes til noe i retning av På sporet av, eller noe slikt, jegere. Jegerne sporer dyrene de første tre rundene og feller dem i den fjerde og siste runden.

Selve esken ser vel ikke altfor innbydende ut, selv om tegningen egentlig er ganske flott. Tegningene på kortene derimot er flotte, og viser hodet på 4 forskjellige dyr; bjørn, steinbukk, ulv og villsvin. Noen av kortene har i tillegg korrekte fotavtrykk i kantene under tallet som angir kortets verdi.

Kortene holder standard kortkvalitet, uten plasttrekk.

Reglene er godt forklart, selv om den engelske oversettelsen vi brukte var litt forvirrende i begrepssammenheng. Men spilldynamikken er jo en etablert sjanger; stikktagning, så det hele er ganske enkelt å komme seg inn i.

Målsetning
Spillerne samler så mange poeng som mulig over 4 runder. I de første 3 er det sporene som er viktig, mens i den siste runden har vært enkelt kort en verdi avhengig av farge.

Regler/Spilldynamikk
Før spillet starter blandes de 4 dyrekortene og legges ett og ett delvis oppå hverandre. Poenget med dette er at kortenes rekkefølge definerer hvilken farge som er trumf gjennom spillet.

Deretter stokkes de 48 sporkortene. Sporkortene er i fire farger rød (bjørn), blå (ulv), gul (steinbukk) og grønn (villsvin). I tillegg er de nummererte fra 1-12, hvorav det kun er 5 (1), 6 (2), 7 (3), 8 (2) og 9 (1) som har spor på seg, og antallet er vist i parentesene.

Som i de fleste stikktagningsspill, må en følge lederfargen så lenge en kan, og forkaste andre farger eller legge på trumf kun når en renons (tom for kort i en farge). En spiller åpner runden ved å legge ned et av kortene fra hånden, og de andre spillerne gjør det samme etter tur. Spilleren som la ned kortet med høyeste verdi i fargen som ble spilt først eller høyeste trumf vinner stikket. Altså akkurat som normalt.

Forskjellen ligger i at det er en begrensing i antallet stikk en kan ta – 3. I tillegg er det ikke uten betydning hvilke stikk en bør ta, ettersom det i poengscoringen på slutten av de tre første rundene er antallet sporkortfarger ganget med antallet spor på kortene. Altså prøver en typisk å ta stikk med sporkort med så mange spor som mulig og helst i forkjellige farger. Så fort en spiller har tatt tre stikk, regnes ikke denne spillerens kort i forbindelse med stikkene lenger. Dette betyr at spilleren forsetter å legge ut kort som normalt, men om spilleren har det høyeste kortet, legger ut en trumf eller åpner stikket, ser de andre spillerne vekk fra det aktuelle kortet.

Den andre store forskjellen ligger i at en skaper hånden for neste runde gjennom stikkene en tok i runden før. Altså må du spille videre med de kortene du tok i stikkene i forrige runde. Dette konseptet er ganske vrient og interessant når du på forånd vet hva trumffargen kommer til å være i neste runde, og en samtidig prøver å samle inn kortene med flest spor, som typisk da er middelskort. Det blir fort litt å tenke over av slikt.

Den tredje og siste vrien i spillet er at den fjerde runden bryter med de foregående ved at det ikke er noen begrensning i antallet stikk, og en prøver ikke lenger å skaffe seg kort med spor. Poenget i den siste runden er å ta så mange stikk som mulig for hvert kort har en verdi. Denne verdien er ikke hva kortet angir, men derimot fargen. Ulvene gir 1 poeng, steinbukkene gir 2, villsvinene gir 3 og bjørnene gir 4.

Spilleren med flest poeng etter de fire rundene vinner.

Typisk spillrunde
Trumffargene blir henholdsvis brun, rød, blå og grønn for de fire rundene.

Ylva starter og spiller ut en blå 3’er. Remo følger opp med blå 4’er, Kathrine blå 2’er og Lars Erik må ta stikket med en blå 10’er.

Lars Erik åpner neste med en grønn 2’er, Ylva legger ut en 12’er, Remo en 11’er og Kathrine en 1’er. ”Ingen spor! Det var ikke akkurat lukrativt” sier Ylva.

Ylva spiller ut en blå 1’er, Remo en 5’er, Kathrine 6’er og Lars Erik smiler mens han legger ut en brun 7’er, og trumfer derfor stikket.

Lars Erik spiller ut grønn 3’er, Ylva trumfer med en brun 6’er, Remo legger på 6’er og Kathrine en 4’er.

Ylva spiller ut rød 9’er, Remo 3’er, Kathrine 12’er og Lars Erik 1’er.

Kathrine spiller ut brun 10’er, Lars Erik brun 1’er, Ylva brun 5’er og Remo brun 4’er.

Kathrine spiller ut brun 9’er, Lars Erik 2’er, Ylva 12’er og Remo kaster en rød 2’er, som er uten betydning for stikket. ”Da har jeg tatt mine tillatte 3 stikk, så om jeg legger på som vinner et stikk teller det ikke” minner Ylva om.

Ylva legger ut blå 12’er, Remo 7’er, Kathrine 11’er og Lars Erik grønn 10’er. ”Da ble stikket mitt” sier Kathrine sånn passe fornøyd, da stikket kun hadde 3 spor.

”Da har jeg tatt alle mine stikk… ikke en bra runde” mumler Kathrine og spiller ut grønn 9’er, Lars Erik med grønn 8’er, Ylva brun 8’er og Remo grønn 7’er. ”Jammen, serru det du, det var jo spor å få tak i jo. Selv på siste stikket mitt” sier en svært fornøyd Lars Erik etter at stikket viste seg å gir 8 spor.

”Resten av stikkene er mine, så bare gi meg kortene” sier Remo, men blir bare passe fornøyd når ha ser hvor få kort med spor det er igjen.

Ylva fikk 10 poeng (5 spor ganger 2 farger), Remo 36 (12 spor i 2 farger), Kathrine 15 (5 spor i 3 farger) og Lars Erik 42 (14 spor i 3 farger).

Resten av spillet foregår etter samme prinsipp, med unntak av siste runde som er en helt normal stikktagningsrunde. Da teller ikke lenger sporene på kortene, men derimot har hvert kort poeng i henhold til farge.

Oppsummering
Auf der Pirsch er et enkelt, relativt raskt stikktagningsspill, som fremdeles gir en noe å tenke på underveis. For alle som er, eller ønsker å bli korttellere, fungerer det utmerket, og de vil ha en fordel. Men, spillet er først og fremst moro.

Spillet er intenst, og variasjonen i både hva en prøver å oppnå og ikke minst hvordan gjør at spillet stadig byr på utfordringer. Javel, så er det mulig å være uheldig med starthånden, men det er fullt mulig å rette på til runde to eller tre. Og, skulle en likevel mene at en var urimelig uheldig i et spill, så ta da umiddelbart et nytt spill! Det går jo så fort. Alt i alt et korttagningsspill det er vel verdt å søke litt etter.