Selve esken er pen og viser egentlig hele innholdet, 4 stabler med brikker som har kjente motiver hentet fra en typisk kortstokk.

Brikkene fordeles etter ”farge” og spillerne plasserer etter tur en ny brikke ut i spill eller flytter på en som allerede er plassert. Brikkene kan stables, inntil 3 i høyden.

Målsetningen er å få 4 av sine egne brikker til å ligge åpne.

I grunnspillet spiller alle mot hverandre, men spillet kan også spilles som lagspill, og det kan brukes flere brikker. Dette gjør spillet mer avansert, også siden en da skal ha 5 brikker synlig.

I esken er det 9 brikker i hver ”farge”, men det brukes kun 6 i grunnspillet. Tore har kløver og legger ut en brikke på bordet. Hege har ruter og legger en brikke over Tores. Remo følger på med å legge sin spar på toppen. Kathrine flytter Remo brikke ned.

Tore forsetter med å legge en kløver oppå den løse sparbrikken. Hege legger en ruter på toppen av den samme stabelen, og har nå 2 synlige brikker. Remo legger en spar på samme sted som sist, og det er nå 2 fulle stabler. Kathrine fjerner Hege ruter fra toppen av den ene stabelen.

Tore legger en kløver oppå den kløveren som akkurat ble synlig i stablene Kathrine tok ned en brikke fra. Hege legger en brikke oppå den ene av hennes brikker som ligger alene. Kathrine plasserer sin første brikke på toppen av denne stabelen.

Slik fortsetter spillet til 4 brikker av samme farge ligger avdekket, og da vinner spilleren som har disse brikkene.

Spillet har en viss taktisk dybde, men hovedsakelig er det et memory-spill for voksne. Det er avgjørende å huske både hvor egne og andre brikker ligger i stablene. Dette fordi en jo ikke ønsker å avdekke den tredje brikken ved et feilflytt av neste spillers brikker. Spillet er sårbart for deltagernes interesse og/eller iver. Om en spiller ikke finner dette interessant eller har en ”meget svak korttidshukommelse” vil denne fort gjøre skjebnesvangre feil.