Innhold
1 brett
12 brettdeler
48 røde kuler
24 gule kuler
24 blå kuler

Design/Tematikk
Spillet ble utgitt av det nedlagte forlaget PERI Spiele i 1994, og er naturlig nok et abstrakt spill for 2 spillere. Alle komponenter er av skikkelig kvalitet, med brett og brettdeler i hard plast. Selve esken er nok litt datert, men også den er produsert i kvalitetspapp. Navnet er selvfølgelig et ordspill på ”Solitaire”, og gir faktisk et hint om spillet.

Målsetning
Spilleren som har fått fjernet flest kuler fra brettet etter to runder.

Regler/Spilldynamikk
Reglene er velskrevet og enkle. Spillet går over to runder, for at begge spillerne skal ha en runde med angrep og en runde med forsvar. Den ene spilleren prøver å fjerne så mange kuler fra brettet som mulig ved å hoppe over kuler i rette linjer på brettet. Motspilleren kan flytte på brettdelene for å begrense angripers muligheter, og samtidig prøve å ”låse” så mange kuler som mulig. Når angriper ikke lenger kan hoppe over noen kule, stopper spillet og en teller opp hvor mange som er igjen. Deretter bytter spillerne roller.

Typisk spillrunde
Det blir som vanlig ganske vanskelig å beskrive en spillrunde av denne typen spill, så her går vi heller raskt igjennom spesialreglene.

Spillebrettet er kvadratisk, med vertikale og horisontale spor. På brettet plasseres de 12 brettdelene, som kan skyves langs sporene og på den måten forandre brettet. De fire hjørnene på brettet skal ved start ikke ha noen brettdeler, så brettdelene danner et kors på brettet. På hver brettdel er det plass til 4 kuler, så det brukes altså 48 kuler. Ettersom det følger med dobbelt sett med kuler, kan en selv velge hvordan brettet vil se ut ved start, men det har ingen praktisk betydning.

Den angripende spilleren, som spiller kulene, må hver runde bruke en kule til å hoppe over en annen kule, for deretter å fjerne kulen som ble hoppet over. I første trekk, er det ingen mulighet til å hoppe over, starter denne med å rett og slett kun fjerne en valgfri kule.

Den forsvarende spilleren, som spiller brettdelene, må hver runde skyve en eller flere av brettdelene. Denne spilleren kan forskyve en brettdel inntil 3 felter, to nabofelter 1 eller 2 felter eller tre nabofelter 1 felt. Forskyvningene må vær i samme retning. Etter hvert som spillet skrider frem kan enkelte brettdeler bli tømt for kuler, og den forsvarende spilleren kan da bruke sin tur til å fjerne denne delen fra brettet. Dette er selvfølgelig en stor fordel for forsvareren, da dette skaper større rom på brettet og gjør det lettere å skjerme eller ”låse” brettdeler.

Ut over i spillet kan det også bli muligheter for angriperen til å hoppe over flere enn en kule i samme flytt, men det er ikke tillatt om ikke forsvareren har gitt ettertrykkelig beskjed om at et flere-hopps-trekk skal benyttes.

Oppsummering
Bi-litaire er et meget godt spill, om enn ikke helt på GIPF nivå. For de som er store fans av sjangeren og liker Burms moderne klassikere er dette vel verdt å spore opp. Det er ikke så lett å finne, men det er ikke priset så galt om en skulle finne det. Noe av det mest interessante ved spillet er de forskjellige rollene, og ikke minst at det er et godt taktisk spill. Det er litt uoverskuelig å legge de langsiktige planene, da brettet endrer seg for fort, men en kan nyttegjøre seg taktiske trekk og motrekk.