Innhold
6 spillerkort
156 tosidige spørsmålskort
232 små stemmekort i 6 farger
6×3 gjettekort
Blokk

Design/Tematikk
Black box har vært på det internasjonale markedet helt siden 1989, og utgitt i mange utgaver av forskjellige utgivere. Etter det vi vet har det ikke vært noen norsk utgave av dette spillet tidligere, selv om det har vært ute før i både Sverige og Danmark.

Spillet er basert på et ”hvordan-ser-andre-på-deg” konsept, hvor spillerne skal gi stemmer til de andre spillerne etter å ha lest et spørsmål eller påstand. Typisk så er disse litt på grensen eller ikke nødvendigvis bare positive. Etter stemmingen skal spillerne gjette på om de fikk noen, flest eller ingen stemmer. Altså er kunsten å vite hvordan du oppfattes av dine medspillere.

De tidligere utgavene har kanskje hatt et litt stusselig eskedesign, men kompensert for dette ved å ha ypperlige og velfungerende komponenter. Denne utgaven fraviker dette en tanke dessverre. Borte er plastboksene til spørsmålene og ikke minst klypene/bindersene til å markere hver spillers farge. De er blitt erstattet av et kort med fargesirkel som legges foran spilleren og den mindre gode løsningen med å bruke selve spillesken som stemmeboks. Kjenner man ikke de eldre utgavene er det jo ikke så lett å se hvor praktiske de var, men mange vil nok kunne ha noe å utsette på det rent praktiske i de nye løsningene. Antageligvis er vel dette gjort for å senke prisen på spillet – så der får dere den dere som kun tenker pris på brettspill! Men, en ting skal denne utgaven ha – den har doblet antallet spørsmålskort.

Reglene er enkle og greie, og det er jo ikke så rart med et så enkelt konsept.

Målsetning
Det skrevne målet er å få flest poeng og derigjennom komme først til mål, men for de fleste som liker/vil like dette spillet vil dette bli sekundært og samtalen spillet skaper målet. Strengt tatt er dette spillet/konseptet/kvasipsykologileken best fungerende blant folk som kjenner hverandre godt.

Regler/Spilldynamikk
Spillerne får et kort som markerer hvilken farge de har. Dernest tar de inn 8-10 småkort med de andre spillernes farger. Dette er stemmekortene som brukes til å markere hvilken spiller de stemmer på ved hvert spørsmål. I tillegg får hver spiller 3 gjettekort som angir om de tror de får noen, flest eller ingen stemmer.

Med dette gjort stokkes spørsmålskortene og plasseres i midten av esken. Det første spørsmålskortet leses opp og hver spiller finner ut hvem de vil gi sine stemmer. Hver spiller skal gi 2 stemmer, og de enten gis til samme eller forskjellige spillere. En har aldri anledning til å stemme på seg selv. Spillerne legger sine 2 stemmer i slissen for det første spørsmålet og kortet legges over stemmeboksen for å markere at dette er fullført. Så gjenstas det samme for hver av de 3 gjenværende spørsmålene i første runde.

Etter at alle stemmene er avgitt, er det tid for å spillerne til å gjette på hvor mange stemmer de fikk for hvert spørsmål. Dette gjøres et spørsmål av gangen, og hver spiller velger sitt gjett og legger ned det riktige kortet foran seg med billedsiden ned. Når alle spillerne har lagt ned et gjettekort snus de opp samtidig. Deretter åpnes luken under spørsmålskort 1, og stemmene telles opp. Spillere som tippet noen og har rett får 1 poeng, mens spillere som tippet riktige med flest eller ingen stemmer får 3 poeng. Om en bommet får en ingen poeng og heller ingen straff. Poengene noteres på blokken og en tar neste runde.

Typisk spillrunde
Spørsmålskortene stokkes og det trekkes 4 kort. Det første kortet spør: Besserwisser! Hvem ville du valgt som ditt ”ring-en-venn” alternativ på ”Vil du bli millionær?”. Spørsmål to; ”Hvem ville du helst ta med deg til en nudiststrand?”. Spørsmål tre: ”Dagbøker har gitt oss innsikt i mange store menneskers live etter deres bortgang. Hvilken spillers dagbok skulle du gjerne ha lest?”. Spørsmål fire; ”Du må ha vært et søtt barn. Hvem?”.

Spilleren legger etter tur ned sine stemmesedler for hvert av spørsmålene. Hver spiller legger ned 2 stemmer for hvert spørsmål, og kan ikke gi stemmer til seg selv. Når alle stemmene er avgitt, går spillet over andre fase. I denne fasen gås hvert enkelt spørsmål igjennom, og hver spiller må legge ned et kort som sier om de tror de ikke har fått stemmer i det hele tatt, fått noen stemmer eller fått flest stemmer. Dette gjøres skjult, slik at ingen påvirkes av de andres valg.

Når de alle har lagt ned kortet som angir hva de tror, går spillet over i tredje fase, hvor stemmene for det første spørsmålet telles opp. Lars Erik tror på noen stemmer, Kathrine noen stemmer, Ylva noen og Remo flest. Når stemmene telles opp, blir det 3 stemmer på Lars Erik og Remo, mens Ylva og Kathrine fikk 1 stemme hver. ”Altså bommet jeg, da jeg ikke fikk flest stemmer” smiler Remo, mens resten av spillerne får 1 poeng.

For spørsmål 2, legger Lars Erik ned ingen, Kathrine noen, Ylva noen og Remo noen. ”Ojsann! Ylva, du er visst populær! Hele 5 stemmer” sier Kathrine, mens Lars Erik fikk 2 og Remo 1. ”Går det ikke bra i forholdet deres, eller?” spør Lars Erik, henvendt til Kathrine og Remo. ”Nei, over hodet ikke, men vi tenker nok litt forskjellig” smiler Kathrine. ”Ja, vi har jo sett hverandre nakne før, og da er det jo mer spennende med noe man ikke har sett før” forklarer Remo. ”Akkurat… sånn kan jo også tenke” mumler Ylva. Da var kun Remo som tippet riktig, og får derfor 1 poeng.

For spørsmål 3, legger alle ned noen stemmer. Svaret blir 4 stemmer til Lars Erik, 3 stemmer til Ylva og 1 stemme til Remo. ”Hva i all verden… er jeg så kjedelig at ingen en gang vil lese dagbøkene mine?” spør en lett forundret og såret Kathrine. ”Beklager, kjære, men vi har jo faktisk vært borti en lignende diskusjon tidligere, og vi snakket vel da om at det vi ikke visste om hverandre burde vi kanskje heller ikke få vite…” prøver Remo å unnskylde seg med.

For spørsmål 4, legger både Lars Erik og Remo ned ingen stemmer, mens Ylva har tro på noen og Kathrine flest. Det ble 1 stemme til Remo, 2 til Ylva og Lars Erik og 3 til Kathrine. Ylva får 1 poeng og Kathrine får 3.

Oppsummering
Det rådes i reglene til å spille så ærlig du kan/tør og dette er kanskje en av de viktigste ulempene ved spill av denne typen generelt og dette spillet spesielt. Spiller en med folk en ikke kjenner eller med taktiske stemmegivere gir spillet ingen mening, og vil fort miste magien det egentlig har. For spillet skinner faktisk om det spilles med litt lave skuldre og i selskap med folk en kjenner godt. Javel, så vil det være en del overraskende stemmer som ikke alltid er like trivelige – men husk da for det første at detter er et spill, og dernest at valgalternativene er sterkt begrenset. Det viktigste her er jo at en får en gylden anledning til å få et lite innblikk i hvordan andre oppfatter deg, og kan derfor kanskje lære noe nytt. I tillegg kan jo samtalen/diskusjonen etter gjetningene være både lattervekkende og ikke mint oppklarende. Det er nemlig utrolig hvor forskjellig en oppfatter spørsmål! Hva som for deg er et helt tydelig spørsmål og som skaper grunnlaget for hvordan du stemmer, er noe helt annet for en annen.

Alt i alt er Black Box et spill som både skaper latter og ettertanke, men som kan være litt brutalt. Normalt burde det ikke føre til verken skilsmisse eller varige skader venner imellom, men om diskusjonen skulle bli noe høylytt så kan det jo være greit å la samtalen og ikke spillet drive kvelden videre.

Og, noen av spørsmålene er av en karakter som kanskje ikke passer seg så godt blant familiemedlemmer, så der bør en enten plukke ut uaktuelle kort eller rett og slett spille noe annet. Dette fungerer nok best mellom venner.