Etter en rask gjennomgang av reglene, som på typisk tysk vis er ryddig og godt satt opp, kan vi fort slå fast at dette ikke er noe utpreget strategispill. Så vi legger tidligere erfaring til grunn og tenker oss dette som et familiespill.

”Her kommer du til å gjøre det bra, Tore” melder Kathrine før hun skal til å forklare oss reglene. Målet med spillet, som kun spilles med terninger og brettet, er å være den eneste som sitter igjen med terninger. Terningene er forresten litt uvanlige i og med at den vante sekseren er erstattet med en stjerne, uten at dette egentlig betyr så forferdelig mye.

”Hvorfor er så dette et spill for meg?” spør en forundret Tore, og for hurtig en forklaring fra Kathrine. Spillet går i runder, der en hele tiden må vedde over på at antallet bestemte terninger overstiger forrige omgang. Dette vil si at når vi starter spillet rister vi alle våre 5 terninger, og snur terningbegeret. Nå er det opp til den første spilleren å komme med et bud. Neste mann velger så å høyne eller kaste budet. Høynes budet går dette budet videre til neste spiller også videre. Dette går så rundt til en av spillerne ikke lenger tror på budet den forrige spilleren, da kommer sannhetens time, og alle begrene løfters opp. Terningen telles opp, og enten holder budet eller så er det for lite slike terninger. Resultatet blir at en eller flere av spillerne taper terninger. ”Du storkoser deg med å kunne bløffe og gamble” kommer Kathrines svar.

Hege titter på terningene under begeret sitt, og mener det må være 6 femmere under begrene. Dette markere hun ved å sette en av de ubrukte terningene på feltet merket med 6 med femmeren på oversiden. ”Barnemat!” kommer det fra Remo, som er sikker på at det må være 9 treere, og flytter terningen på brettet til 9’er feltet og snur terningen til en treer. Kathrine kan nok være enig om at det er 9 av ett eller annet, men ikke 3’ere og snur bare terningen til 5’ere. ”Det var da voldsomt for en tro dere har på femmere, da jenter!” sier Tore og mener at sannsynligheten for at de til sammen har 7 femmere og legger til de 2 han selv har og en beregnet på Remo burde holde til å flytte terningen på brettet til 10’er feltet. ”Den er for drøy” mener Hege som vet at hun ikke har 3 femmere, men derimot 2 og velger derfor å kaste budet til Tore. Vi snur begrene og finner fort ut at Tore har forregnet seg, og taper 2 terninger.

I neste omgang er det altså 2 færre terninger med i spillet, men det er det jo fullt mulig å ta høyde for. Slik fortsetter spillet til det kun er èn igjen med terninger i spillet.

Hva kan en si om denne typen spill? En ting mener vi å kunne slå fast. Det er ikke spesielt familieorientert, men heller en type underholdnings- eller ølspill i lystig lag. Men hvorfor en skulle velge dette spillet da, er vi neimen ikke sikre på. Hovedgrunnen må i så fall være at det er enkelt og raskt å spill. Problemet blir at det heller engasjerer nevneverdig. Det blir liksom bare å sitte vente til en kommer med et bud som er for drøyt, og det oppleves ikke som altfor spennende. Gode alternativer til dette spillet kan være Jamb, Jenga og nesten hele Cheapass-serien. Hvorfor kan vi ikke heller få Tikal i en norsk utgave?