Innhold
70 oppgavekort
1 terning
1 timeglass

Design/Tematikk
Eskedesignet er annerledes og var sikkert en velbegrunnet ide fra utgiverens side, men det er vel mer enn sannsynlig at en del butikkansatte ikker er like glade i det. En fullstendig firkantet boks, er ikke like grei å få plass til i butikkhyllene. Med unntak av dette er boksen snedig utformet, med et enkelt lokk som holdes på plass av en magnet, og alt innhold er lett tilgjengelig. 

Spillets innhold består med unntak av en terning og 1 timeglass kun av 70 oppgavekort. Disse er i ganske tykk kartong, og det er helt fint, de skal jo ikke stokkes eller spilles med på andre måter. De oppbevares også i boksen gjennom spillet med unntak når de vises frem og svarene sjekkes.

Oppgavekortens design er litt ”clip art” aktig, og enkle i uttrykket, og hvert kort er viet et spesifikt land. På forsiden av kortene er det tegninger som er typiske for landet, og på baksiden av kortene er det 8 spørsmål. Svarene på disse spørsmålene finnes all på forsiden av kortet, så det er altså ikke snakk om et kunnskapsspill, men kanskje heller et memo-spill for voksne.

Reglene er beskrevet på et kort på størrelse med en post-it lapp, og er så enkle at de er forklart på et halvt minutt.

Målsetning
Vinne flest mulig kort i løpet av ti minutter

Regler/Spilldynamikk
En spiller trekker et kort fra boksen og en annen spiller snur timeglasset. Den første spilleren får da ca 10 sekunder til å studere fronten av kortet. Så fort tiden renner ut tar neste spiller kortet og holder det inne i hånden slik fronten ikke synes. Så kaster spilleren i tur terningen og spilleren med kortet leser opp spørsmålet med nummeret terningen viser. Spilleren i tur må så svare, og er det riktig får spilleren kortet. Er det galt legges kortet tilbake i boksen. Uansett er det neste spillers tur.

Typisk spillrunde
Kathrine begynner og ser på et kort som dreier seg om Mexico. På kortet vises det; Mariachi-band, flagg, sombrero, kaktus, Templo Mayor og en Chihuahua. I tillegg er det info om naboloandene, hovedstaden og havene rundt.

Så får Lars Erik kortet og Kathrine kaster terningen som viser 3. ”Da spør jeg; Er stripen til høyre i flagget grønn?” sier Lars Erik. ”Jeg tror jeg husker det meste fra kortet, men rekkefølgen på fargene i flagget det er jeg neimen ikke sikker på… men jeg sier ja” svarer Kathrine. ”Riktig.” sier Lars Erik og gir henne kortet.

Så trekker Lars Erik et kort, som er viet Banglades, og viser; Vannbøffel, flagg, Kabaddi-brytere, Tara Moshjid, elefant og hilsa shad (fisk), i tillegg til de typiske navnene på landene og havområdene rundt.

Ylva får kortet og Lars Erik kaster terningen. ”Spørsmålet blir da; heter hovedstaden Katmandu?” spør Ylva. ”Jeg husker ikke hva hovedstaden heter i Bangladesh, men det er ikke Katmandu, så svaret blir nei” svarer Lars Erik. ”Riktig” sier Ylva og gir Lars Erik kortet.

Slik fortsetter spillet i 10 minutter, eller så lenge man skulle være interessert.

Oppsummering
Også her kan det vel diskuteres om det er et spill, eller kanskje mer en selskapslek. Den diskusjonen til side, så er dette et velfungerende, enkelt og raskt spill, som kan spilles av absolutt alle, så lenge de kan lese. For de som ikke brydde seg så mye om geografi på skolen, og trenger litt oppfriksning er dette like godt for de som i dag går på skolen og kan bruke det til litt pugging. Og kanskje enda viktigere; genial hjernetrim for de eldre – kanskje en god ide for eldresenteret.