Igjen har vi et spill med uendelige variasjoner når det gjelder form og muligheter. Carcassonne er egentlig en by i Frankrike, mest kjent for sin middelalderbydel. Omgitt av tårnprydete murer ligger den på en fjelltopp. Men spillet er tysk!

Vi mottok Carcassonne samme uken som det ble gjort offentlig at spillet var dette års vinner av prestisjeprisen Spiele des Jahres, og forventningen var naturligvis høye. I begrunnelsen for prisen legges det vekt på de utallige mulighetene og taktiske valg som åpner seg fortløpende underveis i spillet. Carcassonne beskrives som et underholdende spill for det brede lag av befolkningen. Vi gledet oss!

Spillet går ut på å forme områdene rundt Carcassonne. Vi får utdelt brikker som viser bydeler, veier, veikryss og klostre. Det er tilfeldig hva slags brikke man trekker. Så ved hjelp av våre 8 undersåtter, kall de gjerne for politikere, landeveisrøvere, bønder eller munker, skal vi erobre byer, veier og landområder og så få flest poeng. Kort fortalt.

Hege får æren av å lese reglene, ca to sider. Reglene er enkle, men jentene synes av og til at det var litt usystematisk satt opp. Men med hjelp av de opptegnede scenarier og litt diskusjon går det bra. Starten går lett og elegant, yngste spiller bestemmer hvem som starter. Endelig har yngstemann noe å si, jubler Kathrine.

Brikke etter brikke blir lagt ned på bordet, Carcassonne åler seg rundt og mellom glass og skålen med potetgull. Tror ikke at byen og området rundt i virkeligheten er så snirklete.

Remo og Kathrine kjemper om herredømme over en by, de kjemper som innbitte politikere på jakt etter stemmer. Men det hjelper ingenting da de ikke klarer å fullføre byen. En halvtimes intens jobbing gir dårlige resultater, de får kun halvparten av poengene for forsøket. Hege og Tore gjør det derimot mye bedre, samarbeider langt bedre enn en samlingsregjering, og får en oppslutning på 30 poeng.

Remo oppdager plutselig at hans undersåtter er noen dårlige bønder, de er på fullstendig feil jorde. Hege skjønner ikke jordbruksporblematikken i det hele tatt; "Bønder, hva skal vi med dem?" Sakte men sikkert tennes det et lys hos Hege og hun blir den mektigste storbonden på bordet.

Tore sniker seg rundt og gjør det godt som landeveisrøver, håver inn poeng med en systematisk plyndring av nye veier. Remo trekker et kloster, men området blir ikke kristnet. Alle hans undersåtter er utplassert som ubrukelige bønder. Dermed mister han 9 mulige poeng.

Poengene for byer veier og klostre blir fordelt i løpet av spillet, mens poengene for bøndene blir fordelt tilslutt. Poengfordelingen for bøndene var litt komplisert første gang, men etter en konsultasjon med reglene finner vi ut av det.

Tore har sneket seg rundt med sine undersåtter og tjent poeng på litt av hvert hele kvelden. Da det gikk opp for Hege hvordan, og hva som var poenget med bøndene, tjente hun godt på det. Til slutt skilte det bare noen få poeng mellom dem.

Kathrine og Remo sitter med skjegget i postkassa og sine skarve poeng der de prøvde å redde æren med litt landeveisrøveri.

Moralen blir å ikke være selvsentrert, men heller ikke snill og ydmyk. Vær ridderlig når det behøves, men opptre som en slu røver en gang iblant.

Spillet gir som sagt gode muligheter og variasjoner, det er ikke bare èn strategi i dette spillet man vinner på!

Lykke til på reisen, i og rundt Carcassonne!!