Spillet er basert på en legendarisk fortelling fra slutten av 1600-tallet, da en gjeng fengslede pirater brøt seg ut av et av datidens sikreste fengsler. Etter sigende var dette så populært av det dukket opp spill om den sagnomsuste utbrytningen på karibiske øyene. Dette er en modernisering av disse spillene, som i tillegg kan spilles i to versjoner. Den ene versjonen med kortene skjult, som derfor gir større rom for hell. Eller en versjon hvor kortene ligger åpent og således blir mer taktisk.

”Da setter jeg sammen tunnelen” sier Ylva, og legger de 6 delene så de ser ut som en lang vei. ”Det er mange muligheter for sammensetning, spesielt siden det er trykk på begge sider” sier Lars Erik. Tunnelen er satt sammen, og båten er plassert i den ene enden mens alle piratene er i den andre.

Remo deler ut 6 kort til hver spiller, legger frem 12 med billedsiden opp og plasserer resten av bunken med billedsiden ned ved siden av tunnelen. Kortene har en av følgende figurer på seg; pistol, hatt, kniv, hodeskalle, flaske eller nøkler.

På hver an de 6 tunneldelene er de samme figurene, og dette er kjernen i spillet. ”For å flytte en pirat må en spille et kort og flytte piraten til første ledige felt med den samme figuren på” forklarer Kathrine. Hver runde kan spilleren gjøre 1-3 trekk, som enten består av å spille ut et kort og flytte en pirat, eller flytte en pirat bakover og trekke kort.

Ylva starter med å spille et hattekort og flytter en av sine pirater inn i tunnelen til det første feltet med en hatt. Deretter spiller hun ut 2 flaskekort og flytter en pirat til det andre feltet med en flaske.

Remo fortsetter med også å spille en hatt, og flytter sin pirat forbi Heges til det neste hattefeltet. Så spiller han et pistol- og et flaskekort.

”Nå har jeg selvfølgelig ikke noe hattekort” sier Kathrine og spiller ut et knivkort som sender hennes første pirat hodestups inn i tunnelen. ”Kanskje greit å spille disse da?” kommenterer hun og spiller to flaskekort og plasserer sin pirat på siste felt før båten.

”Det har heldigvis jeg” sier Lars Erik fornøyd og spiller kortet og flytter sin første pirat til første tomme felt med hatt. ”Du kom da voldsomt fort frem, da” sier han videre, og spiller ut et flaskekort og plasser en pirat direkte fra start og rett i båten. Så spiller han ut et knivkort.

Dette er måten å flytte fremover på, og spillet går sånn noen runder til Lars Erik plutselig ser at han har få kort foran seg. ”Hvordan får jeg tak i nye kort?” spør han. ”Ved å flytte en pirat bakover til første felt det er en eller to andre pirater” svarer Remo. ”Havner piraten på et felt med èn annen pirat får du det første av de 12 åpne kortene” forklarer Kathrine, ”Og havner den på et felt med to pirater får du to kort”.

Det blir et ganske tett løp, og i perioder av spillet er det ganske tett med pirater i tunnelen. Ylva kan tilslutt smile bredest, da kun setter sin 6 pirat i båten og den forlater bryggen.

Cartagena er et enkelt og greit kappløpspill, hvor en faktisk kan variere vanskelighetsgraden. Det er virkelig en av spillets store fordeler. Spillet har ingen store fakter, men er et godt gjennomtenkt konsept. Er du på jakt etter et raskt og ikke altfor avansert alternativ til stigespillet for familien eller som kan brukes som en rask oppvarming til noe ”skikkelig” kan Cartagena anbefales.