Innhold

1 spillbrett
5 druidebrikker
5×12 druidekort
20 erfaringskort
10 amuletter (bestående av 9 deler hver)

Design/Tematikk
Det har vært laget spill om Kelterne før, og dette er ikke nødvendigvis så annerledes. Denne gangen skal spillerne flytte druider langs en vei på brettet og samle inn deler av magiske amuletter som er blitt ødelagt.

Esketegningen er noe av det flottere Ravensburger har gitt ut på en stund, og bygger svært bra opp under temaet. Dette følges opp med et av de stiligste brettene vi har sett på lenge. Elegant og stemningsfullt, samtidig som det ikke taper noe på det praktiske. Brettet er lett å forstå og bruker tydelige symboler.

Kvaliteten på eske og innhold er utmerket.

Regelheftet er utrolig fint, med masser av bildeeksempler og godt og enkelt språk. Selv om det er et par detaljer i den engelske oversettelsen som bør rettes. Nå er jo ikke den oversettelsen offisiell, så dette er ikke utgiverens ansvar.

Målsetning
Spilleren som har samlet flest hele amuletter ved spillets slutt vinner. Sekundært vil amuletter som ikke er hele bidra til seieren.

Regler/Spilldynamikk
Spillet spilles over en gitt mengde runder, avhengig av hvor fort spillerne flytter druidene fremover. Ved spillets start får hver spiller 5 druidekort og den første runden er over når alle spillerne har brukt alle kortene. På brettet trekkes det opp 9 tilfeldige amulettbrikker som plasseres på utstillingsområdet og deretter trekkes det 5 druidekort som legges på rad med billedsiden opp ved siden av brettet.

Ingen av druidene er en enkelt spillers, men spillerne kan faktisk flytte alle druidene. Druidene flyttes med druidekortene, og det er fargen på kortene som avgjør hvilken druide som skal flyttes. Når det er en spillers tur kan spilleren velge å spille så mange kort i en farge en ønsker, og flytte druiden med denne fargen tilsvarende felter fremover. Det er 19 felter totalt på brettet, så det sier seg selv at spillet er ganske raskt.

Feltet druiden havner på, er en av 3 typer, og de fører til en handling. Det er 5 kultsteder, 6 ruinfelter og 7 landsby/kloster/borg felter, som er lett spredd utover brettet. På kultfeltene kan spilleren trekke inn et av druidekortene som ligger åpent ved siden av brettet. Spilleren kan velg å ikke trekke et kort, og det kan være viktig da kortet må brukes i den aktuelle runden.

På ruinfeltene blir spilleren som flyttet en druide dit overfalt av vikinger og må gi fra seg så mange amulettdeler som det vises ved feltet (1-4). Til gjengjeld får spilleren et erfaringskort. Erfaringskortene kan brukes underveis som bidrag til å flytte druiden eller brukes til å skaffe seg ekstra amulettdeler (1 kort) eller stjele (2 kort) fra motspillerne ved sluttes slutt.

Den siste felttypen kalles med fellesfortegnelse for befestede steder, og her får spilleren plukke inn amulettdeler (1-4) av de som er vist frem på brettet. De legges inn i spillerens samling og danner etter hvert fullstendige amuletter.

Spillsesjon
Hege starter spillet, og legger ned et rødt kort. Hun flytter derfor den røde druiden et felt frem, og denne lander på et kultsted. Hun får derfor trekke inn et av de åpne kortene ved siden spillbrettet. Hun plukker inn et brunt kort. Remo er nestemann og legger også ned et rødt kort. Den røde druiden flyttes derfor nok et felt frem og lander denne gangen på en landsby. Bonusen her er at Remo får velge seg en av amulettdelene som ligger i utstillingen. ”Ettersom det kun er en blå amulettdel i utstillingen, tar jeg den” sier Remo. Utstillingen fylles opp igjen, og Kathrine overtar. Hun legger ned et hvitt kort, som flytter den hvite druiden et felt og trekker inn et brunt. Tore legger ned to svarte kort og flytter den svarte druiden 2 felter, direkte til landsbyen hvor den røde også står. Han plukker inn en lilla amulettdel.

Hege legger et hvitt kort og flytter den hvite druiden til den samme landsbyen, og trekker inn en lilla amulettdel. Remo legger ned et brunt kort, flytter den brune druiden til kultstedet og plukker inn et hvitt kort. Kathrine legger ned et grått kort og flytter den grå druiden et felt frem og havner på kultstedet. Hun trekker så inn et hvitt kort. Tore legger ned et grått kort og plukker inn en grønn amulettdel.

Hege legger ned et brunt kort og flytter den brune druiden til landsbyen og plukker inn en grønn amulettdel. Remo legger ned 2 hvite kort for å unngå en ruin, og flytter den hvite druiden til kultstedet deretter. Han trekker så inn et hvitt kort. ”Takk skal du ha” smiler Kathrine og legger ned et hvitt kort og flytter den hvite druiden et felt til frem, som da havner i festning og hun få plukke inn 2 amulettdeler – en blå og en rød. ”Jeg sliter nok litt mer med kun to kort igjen på hånden” sier Tore med et flir, og legger ned et hvitt kort til. Den hvite druiden flyttes til neste felt som også er et kultsted og trekker inn et brunt kort.

”Det var da voldsomt hvor presset jeg blir til å bruke 2 kort for å komme forbi den første ruinen” mumler Hege, og legger ned to gråe kort. Den grå druiden flyttes frem til kultstedet etter ruinen og hun trekker inn et svart kort. ”Da er det min tur til å takke” sier Remo og flytter den grå druiden et felt frem til festningen og plukker inn en oransj og en rose amulettdel. Kathrine flytter også den grå druiden et felt frem til kultstedet den hvite står på og plukker inn et svart kort. ”Nå har jeg nok et skikkelig problem, selv om jeg klarte meg i forrige runde” sier Tore og legger ned et brunt kort. Den brune druiden flyttes så til ruinen og de stjeler en amulettdel fra ham, mens han til gjengjeld får et erfaringskort.

”Endelig får jeg en sjanse også” sier Hege og legger ned et brunt kort og flytter den brune druiden til kultstedet, og trekker deretter et rødt kort. ”Det var da som bare” mener Remo og flytter den grå druiden et felt frem til neste ruin. Der mister han 2 amulettdeler og får et erfaringskort. Kathrine flytter den brune druiden enda et felt frem til kultstedet og plukker inn et grått kort. Tore har kun ett kort igjen og må spille det. Det viser seg å være et hvitt kort og den hvite druiden havner i samme ruin som den grå og han mister sine to eneste amulettdeler.

Hege må også flytte en druide til en ruin og flytter den svarte. Hun mister en amulettdel og trekker inn et erfaringskort. Remo flytter den hvite druiden et felt frem til et kloster og kan plukke inn 2 amulettdeler med sitt siste druidekort. ”Dette spillet er jo skikkelig gøy!” storflirer Kathrine og flytter den brune druiden et felt frem til festningen og plukker inn 2 amulettdeler. Tore har ikke flere druidekort igjen og må passe.

Hege har kun et druidekort igjen og må spille det. Den røde druiden havner i ruinen og hun mister en amulettdel. Remo har ingen kort igjen og passer. Kathrine småler og flytter den grå druiden til klosteret hvor den hvite står og plukker inn 2 amulettdeler. Deretter passer de andre spillerne fordi de ikke har kort igjen. Kathrine fortsetter med å flytte den brune til neste kultsted og plukker inn et hvitt kort. Så legger hun ned kortet hun akkurat trakk og flytter den hvite druiden til neste felt som er en landsby. Her får hun plukke inn 3 amulettdeler. Hun fullfører på denne måten sin første amulett, men er jo fremdeles ikke ferdig da hun har et kort igjen. Det er svart og hun flytter den svarte druiden fra ruinen til kultstedet og trekker inn et grått kort. Dette legger hun så ned og flytter den grå druiden etter den hvite og plukker enda 3 amulettdeler.

Første omgang er nå over ettersom alle spillerne har brukt alle sine druidekort, og det deles ut 5 nye druidekort og Remo starter neste omgang.

Oppsummering
Celtica er et godt familiespill, men er altfor tilfeldig for mer erfarne spillere. Spilletiden og enkle regler tilsier at spillet er tilpasset familien, men det kunne nok med fordel ha vært inkludert noen valgfrie regler for å også gjøre spillet mer interessant for en større gruppe.

Spilldynamikken er også sårbar for antallet spillere. Jo flere spillere, jo mindre kan planlegges og jo mer blir overlatt til tilfeldighetene. På en måte kunne dette spillet antagelig blitt et glimrende tilskudd til den ellers meget bra tospillerserien de har, istedenfor et ikke altfor godt familiespill.

Intensjonen til Ravensburger har selvfølgelig ikke vært å nå de erfarne spillerne med denne utgivelsen, men med et så flott grafisk uttrykk og ikke minst tematikken vil nok primært tiltrekke seg denne typen spillere i utgangspunktet, og da vil det oppstå skuffelser.

Spillet er absolutt ikke dårlig og fungerer, men det er for få muligheter og interessante valg å fundere over. Er du på jakt etter et grafisk flott, enkelt, hellbasert og kort familiespill er dette et svært godt alternativ. Leter du etter noe med litt mer dybde, så kan godt lete videre.