Innhold
5 hjelpekort til spillerne
1 spillbrett
85 bygningskort
1 startspillerkort
90 forretningsbrikker
78 pengekort (i forskjellige valører)
5×30 eierskapsmarkører
1 årstallsmarkør
1 tøypose

Design/Tematikk

Chinatown er et forhandlingsspill med forretninger i New Yorks chinatown som tema. Spillet er svært tro mot 1960-talles bydel, med tidstypiske butikker (tehus, sjømat, smykker, foto, renseri, etc). I tillegg var dette en periode med en stor innvandring, og spillerne er nyinnflyttede som må kjøpe seg tomter og starte opp butikker for å sitte igjen som den rikeste ved spillets slutt.

Innholdet er praktisk og lekkert, spesielt de fargerike butikkbrikkene. Selve spillbrettet er ikke all verdens spennende, men det skal jo også kun vise de 85 aktuelle tomtene.

Alle spillkomponentene holder flott kvalitet, så det er ingen ting å utsette der.

Regelheftet er glimrende! Hovedgrunnen til dette er at utgiver faktisk ikke har prøvd å ”minske” hvor omfattende reglene er ved å kutte ut eksempler og bruke liten skrifttype – her er det stor skrift (som gjør det hele svært lesevennlig), flotte farger og god eksempler. Dette er et regelhefte flere utgivere burde ha studert.

Målsetning
Sitte igjen med mest penger etter 6 år (runder) med etablering, kjøp og salg av butikker og tomter.

Regler/Spilldynamikk
I utgangspunktet er Chinatown et meget oversiktlig og greit spill, med følgende handlinger som alle spillerne som går igjennom:
1. Del ut bygningskort
2. Trekke forretningsbrikker
3. Handel mellom spillerne
4. Plassering av forretningsbrikker
5. Utbetaling av inntekter
6. Flytt årstallsmarkøren ett felt frem

Den første handlingen er rett frem – hver spiller får en gitt mengde bygningskort. Disse er nummerert fra 1-85, og hver tall korresponderer med en tomt/bygning på spillbrettet. Spillerne får alltid 2 kort flere enn de kan beholde, så umiddelbart i blir man tvunget ut i valgenes kvaler. Hovedgrunnen til at dette kan være litt vrient, er at forretningene/butikkene en senere skal etablere må jo plasseres ut på disse tomtene, og siden en oppnår mest om butikkene blir store og flere butikkbrikker legges ved siden av hverandre. Med en gang alle har forkastet to av kortene, legges alle kortene ned, og spillerne plasserer ut eierskapsmarkører ut på bygningene etter nummeret.

Så trekker spillerne like mange forretningsbrikker som er angitt i tabellen. Disse brikkene representerer forretningene som kan etableres denne runden.

Denne neste fasen er hovedfasen i hele spillet. Nå er det tid for spillerne å kjøpslå om både forretninger og bygninger. Her er i utgangspunktet ”alt tillatt”, både bygninger, forretninger både på og utenfor brettet samt penger kan byttes mellom spillerne. Her er det altså snakk om interessante tilbud og kjøp.

Når handlene er vel gjennomført plasserer spillerne ut forretningsbrikkene de forretningsbrikkene de sitter igjen med. Men, her er det også en vesentlig detalj; spillerne må selvfølgelig eie de bygningene de etablerer forretningene i!

All denne forretningsetableringen bør gi en avkastning, og det skjer i denne fasen. Dette er enkelt nok avhengig av forretningenes størrelse. Jo flere naboliggende bygninger en butikk har jo større blir utbytte. Siden det er en begrenset mengde av forretningsbrikker i hver type, har hver type et tall på seg. Dette tallet angir hvor mange bygninger den maksimalt kan strekke seg over, og det er alltid 3 flere brikker enn denne maksen. Komplette butikker gir høyere avkastning enn ikke komplette.

Året (runden) avsluttes med at årstallsmarkøren flyttes et felt frem på kalenderen. Dette er viktig da spillet er over etter 6 år.

Typisk spillrunde
Spillerne mottar først sine 30 eierskapsmarkører og 50 000 dollar, og deretter 6 bygningskort. De må så kaste 2 av kortene før alle legger de valgte kortene ned på bordet foran seg og plasserer ut en eierskapsmarkør på bygningene som angis av kortene. Kathrine har 18, 21, 40 og 42. Lars-Erik 8, 49, 58, 84. Ylva får 10, 12, 61 og 63. Remo får 14, 15, 48 og 50.

”Det er så typisk! Dere er pent samlet med 2 og 2 bygninger, mens jeg er spredd over hele brettet. Håpløst!” utbryter Lars Erik. ”Enig at det var en dårlig start, men da får du jo sette på sjarmen i forhandlingene da” smiler Kathrine. Hver enkelt spiller trekker så 6 forretningsbrikker, som alle snur samtidig etter at alle har trukket. Kathrine fikk 2xdim sum, antikviteter, fabrikk, renseri og akvariefisk. Lars Erik fikk dim sum, antikviteter, renseri, akvariefisk, gullsmed og tehus. Ylva fikk sjømat, gullsmed, fabrikk, dim sum, restaurant og akvariefisk. Remo ble sittende med 2xfabrikk, 2xrestaurant, akvariefisk og blomsterhandel.

Da går spillerne inn i forhandlingsfasen og det er fritt frem for alle uten noen rekkefølge eller annet! ”Ok, Lars Erik, er du med på et bytte hvor du får mine antikviteter mens jeg får din dim sum?” spør Kathrine. Ylva prøver å blande seg inn, men Lars Erik svarer ok før hun får snakket ferdig og brikkene bytter hender. Remo kaster seg også over Lars Erik og spør hvor mye han skal ha for bygningen på plass 49, som ligger midt i mellom to av hans bygninger. ”Da skal jeg ha 10 000 pluss akvariefiskene dine” svarer Lars Erik. ”Greit!” svarer Remo før noen andre klarer å komme med noen innvendinger. Remo bytter ut eierskapsmarkøren med en av sine egne. Lars Erik kaster seg umiddelbart over Ylva og foreslå et jevnt bytte med gullsmed mot akvariefisk. ”Under tvil greit… jeg burde fått en liten økonomisk kompensasjon for at brikken er verdt mer for deg enn for meg” mumler Ylva. ”Kompensasjonen kom lovlig sent, men… OK!” sier Lars Erik. Mens den handen foregår har Remo fått et avslag fra Kathrine på to forslag, og kaster seg nå over Ylva. ”Kan vi finne en mulig løsning hvor jeg får tak i enten fabrikken eller restauranten din?” spør Remo. Ylva ser med nonchalant blikk på brikkene foran Remo og rister på hodet ”Tviler på det. Du får altfor stor makt hvis jeg gir deg noen ting”.

Med dette er det tydeligvis stopp i forhandlingene og spillerne kan nå legge ut så mange av forretningsbrikker som en ønsker på de bygningene på brettet som de kontrollerer. Kathrine setter ut dim sum brikker på 18 og 21. Lars Erik las ut en akvariefisk på 84, Ylva legger ut en gullsmed på både 61 og 63, mens Remo legger ut restauranter på 14 og 15 samt fabrikker på 49 og 50.

Det er så tid for avkastning, og siden ingen har noen komplette forretninger, blir den ganske lav; Kathrine 20 000, Lars Erik 10 000, Ylva 20 000 og Remo 40 000.

Årsmarkøren flyttes og startspillerkortet gis til Lars Erik, og det hele gjentas for de neste 5 årene. Spilleren som sitter igjen med mest kontanter ved spillets slutt vinner!

Oppsummering
En viktig del av dette spillet er dets fleksibilitet, både hva gjelder mulighetene for å spille med info skjult eller åpent, med eller uten tilleggskort og ikke minst forhandlingene. Akkurat det siste er også spillets akilleshæl. Om spillerne er uerfarne eller ”lite frempå” kan denne delen av spillet fort bli langvarig, og det kan bli mange dårlige avtaler.
Så spillet er ikke for alle, men det har vært svært få slike spill på det norske markedet, så det er på tide.
Chinatown er så enkelt og fritt at det er et glimrende introduksjonsspill til forhandlingsspill. Så har du lite/ingen erfaring med denne typen spill er dette nærmest det perfekte startpunktet!