Innhold
1 steinbrudd med 21 plastikkdeler
2 spillbrett
10 Anubis-statuer
1 Celopatra-statue
89 korrupsjonsamuletter
108 talenter (penger)
15 Nilen-kjøpmenn
12 mosaikkbrikker for gudene
1 alter
110 kort
5 terninger
5 korrupsjonspyramider
5 regeloppsummeringskort

Design/Tematikk
Spillet er lagt til det gamle Egypt, hvor spillerne er byggmestere for Cleopatra, som ønsker seg et nytt palass. Dette er jo for så vidt ikke noe revolusjonerende tema, men det er en del nytt i spilldynamikken og spillet har et omfangsrikt innhold.

Days of Wonder har lagt seg på en linje hvor de ønsker å konkurrere med de store aktørene (Hasbro, Ravensburger, etc) hva kvalitet på innhold angår, og denne gangen er det masser med plastikkdeler som vil få et hvert Ravensburger spill til å rødme. En del spillere vil mene at slike komponenter ofte kun dekker over et dårlig spill, men det er akkurat dette Days of Wonder ønsker å motbevise. Om det lykkes kan du lese lenger ned, men det er ikke tvil om at dette er nok høykvalitetsutgivelse fra Days of wonder.

Regelheftet er, som normalt fra DoW, svært godt skrevet og har masser med forklarende eksempler. En får fort oversikt selv om det er noen flere sider å lese enn en kanskje er vant til her i landet.

Målsetning
Spillerne prøver å tjene mest mulig penger gjennom bygging av Cleopatras nye palass, men må samtidig unngå å få for mange korrupsjonsamuletter ettersom den samme Cleopatra kaster spilleren med flest slike amuletter til krokodillene ved spillets slutt.

Regler/Spilldynamikk
Spillteknisk er dette et enkelt spill, men det gir en del utfordringer hva valg angår. Typisk må spilleren velge mellom enten besøke markedet eller steinbruddet hver runde. Ettersom det er ressurskortene som er drivkraften i spillet, vil det normalt bli flest besøk til markedet. Når en er der må en velge hvilken bod en plukker kort fra. Når dette valget er gjort må en ta alle kortene fra denne boden. Etter dette besøket trekkes det umiddelbart opp 1 nytt kort til hver bod. En meget interessant detalj i denne sammenheng er at ressurskortene stokkes slik at halve bunken er med billedsiden opp og den andre som normalt. Dette betyr at en får en trekkbunke hvor halvparten ligger med billedsiden opp. Etter hvert som det trekkes nye kort til bodene vil det altså være en del kort som ligger åpne mens andre er skjulte. Dette gjør valg av bunken ganske vrient fra tid til annen.

Et annet viktig element i spillet er korrupsjonsmarkørene, som samles inn i korrupsjonspyramidene til spillerne. Disse markørene får en typisk ved bruk av enkelte kort. Noen av kortene gir dobbel ressursmengde, men samtidig en markør. Noen andre kort er hjelpere, som eksempelvis kan stjele ressurser fra andre. Disse ”hjelperne” gir en også markører.

Velger spilleren det andre alternativet; steinbruddet, så kan en bygge en eller flere bygninger, alt etter hvor mange ressurser en har. Bygging gir spillerne talenter (penger), som jo er spillets mål. De forskjellige bygningene gir også forskjellige mengder med talenter, og ikke minst på noen forskjellige måter. Noen gir en bestemt mengde talenter, mens andre igjen er avhengig av andre ting eller plassering. Bygningene er gruppert i sett, og hver gang et sett er ferdig rykker Cleopatra et felt frem, og spillet avsluttes når Cleopatra når siste felt.

Typisk spillrunde
Spillerne får hvert sitt par med Anubis-statuer i sin farge, en korrupsjonspyramide, 3 handelsmenn, 5 talenter (penger) og 3 ressurskort, før spillet starter. ”Ingen av oss har vel vært i Egypt, og den eneste som vel kunne gått for en nord-afrikaner må være Kathrine” mener Lars Erik.

Kathrine tar turen innom markedet, og tar det skjulte kortet i bod 1. Så trekker hun 1 nytt kort til hver av de 3 bodene. Lars Erik svinger også innom markedet og plukker de 2 åpne ”Artisan-kortene” i bod 3. Ylva plukker inn de 3 skjulte kortene i bod 2. Remo plukker inn to skjulte og et ”Trompe l’oeil”-kort fra bod 1. ”Der sikret du deg en korrupsjonsmarkør, ettersom du får den selv om du ikke bruker det før spillet er slutt” minner Ylva om.

Kathrine plukker inn Lapis og tre fra bod 2. ”Det er for fristende, så jeg tar de 4 kortene i bod 3” sier Lars Erik. ”Hvor mang kort har du nå, da” spør Kathrine. ”9. Så jeg har ikke oversteget 10-kortsgrensen enda” smiler Lars Erik. ”Da besøker jeg som førstemann steinbruddet” sier Ylva, som betaler en marmor, en tømmer og et ”Trompe l’oeil” for å bygge en sfinx. Etter å ha brukt ”Trompe” kortet får hun en korrupsjonsmarkør til pyramiden sin. Deretter må hun kaste yppersteprest-terningene. Det ble en terning med prestesymbolet. Så avslutter hun med å motta 2 talenter for bygningen hun akkurat har bygget. Remo plukker inn de tre kortene i bod 1.

”Da besøker jeg også steinbruddet” sier Kathrine og kjøper også en sfinx, som gir henne 5 istedenfor 2 talenter siden den fullfører et par. Hun er også nødt til å bruke et dobbelt marmorkort som gir en korrupsjonsmarkør. Hun avslutter med å kaste terningene som viser et nytt symbol som legges til den Ylva fikk i forrige runde. ”Det var da voldsomt hvor vanskelig dette skulle være, da!” utbryter Lars Erik og plukker inn de 2 kortene fra bod 3. Ylva plukker inn de 4 kortene inkludert et synlig ”Trompe” kort fra bod 2. ”Da bygger jeg likegodt 2 sfinxer med det samme besøket i steinbruddet” sier Remo og må bruke et ”Trompe” kort og mottar 1 korrupsjonsmarkør. ”Da får du 7 talenter for de to sfinxene, men også en bonus på 2 talenter for å ha bygget to bygninger” forklarer Kathrine. ”Ojsann, Remo, det var da skummelt” mener Ylva, etter at Remo får 2 symboler på de tre terningene han kaster.

Kathrine trekker inn de 3 kortene i bod 1. Lars Erik bygger en obelisk, og må bruke et dobbelt tømmerkort, som gir ham enda en korrupsjonsmarkør. Han får 12 talenter, og han kaster terningen som er igjen og den blir også et symbol. ”Da må vi ofre til ypperstepresten” sier Kathrine. Alle spillerne plukker så mange talenter de ønsker å ofre i hånden skjult og når alle er klare vises de opp. Kathrine 2, Lars Erik 5, Ylva 0 og Remo 10. Spillerne må da betale sitt offer, og Remo får fjerne inntil 3 korrupsjonsmarkører. Han har bare 2, men kan da altså fjerne begge. Lars Erik får 1 markør, Kathrine 2, og Ylva 3, ettersom de ikke gav nok til ypperstepresten. Ylva bygger en del av mosaikkgulvet til palasset. Dette betyr at hun må trekke den øverste mosaikkbrikken og plassere denne på gulvet. For hver palme hun klarer å dekke får hun 1 talent i tillegg til de 4 hun får for å legge mosaikken. Hun trekker en brikke som nærmest minner om en F, og får dermed sikret seg 5 talenter ekstra. ”Husk at hvis du klarer å skape et innrammet område, kan du sette inn en av Anubis-figurene dine. Dette gir deg muligheten til å kvitte deg med korrupsjonsmarkører ved slutten av spillet” minner Lars Erik om. ”Jeg trenger talenter nå, så det er ikke noen mulighet” svarer Ylva. Ylva avslutter med å plukke alle 5 presteterningene på nytt og får 2 symboler. Remo trekker inn de 3 kortene i bod 3.

Det er flere andre bygninger å bygge og det er en del spesialkort som kan gi visse fordeler, men spilleren som bruker dem gir typisk korrupsjonsmarkører. De forskjellige bygningene gir også forskjellige mengder med talenter.

Ved slutten av spillet åpnes korrupsjonspyramidene, og markørene telles opp. Dernest vises de ressurskortene som ikke har blitt brukt enda frem, og om det der er kort som gir markører får spilleren også disse. Så får spillerne muligheten til å plassere ut markører på palassgulvet, og deretter blir den som har flest ofret til krokodillene. Blant de spillerne som er igjen, vinner spilleren som har flest talenter.

Oppsummering
Som tidligere nevnt er Days of Wonders doktrine å utgi spesielt gode familiespill. Grafikk og komponenter er glimrende, og det er noen interessant detaljer i spilldynamikken. Spesielt korrupsjonsamulettene, men også de smarte bygningsreglene gir spillet bra spilleglede. Valgets kval slår ut hver runde ettersom en må velge om en vil skaffe flere resurser eller faktisk bygge en del av palasset. Det er heller ikke nødvendigvis enkelt å velge hvilke bygninger en skal gå for, men på den andre siden er det ofte ikke så mange muligheter, siden en ofte mangler kort.

På den andre side virker spillet litt vel uoversiktlig i forhold til hvordan en ligger an, og for en del spillere vil det være for mye hell i spillet. Spillet kan også bli vel langdrygt om spillerne blir sittende å dvele ved alle valg hver runde, for de er det faktisk ganske mange av. Avslutningsvis kan en også hevde at spillet er mye mer taktisk enn strategisk. Dette er mye grunnet at mye kan endre seg fra runde til runde, og hvilke kort en faktisk får tak i er delvis overlatt til tilfeldighetene da flere kort i en rekke kan være skjulte.

Hvis en legger opp til litt lettere underholdning uten den altfor store dybden, fyller spillet behovet. Det er et godt familiespill, men om det står til forventningene en får etter å se komponentene blir en smakssak.