Clocktowers kommer i en liten vanlig kortstokkeske, og gjør lite ut av seg. Kanskje med unntak av at tegningene kan virke interessante på noen. Når en åpner esken er det ingen ting annet enn en kortstokk med 66 kort og et ark med regler. Alt av grei kvalitet.

Selve reglene derimot virker litt omstendelige og samtidig ikke klare nok. ”Jeg måtte faktisk ta en titt på geeken får å finne ut av hvordan en egentlig spiller ut kortene” sier Remo. I reglene er det nemlig mye informasjon om hvilke og når kortene kan spilles ut, men ingen ting om alle spiller mot midten av bordet, for seg selv eller hva. Løsningen er altså at spillerne spiller ut kort hver for seg foran seg, og bygger på denne måten hver sine klokketårn. ”Aha, men hvilke kort går sammen da?” spør Kathrine. Og leder med dette til neste lille problem med reglene; ingen hører sammen selv om de kan se sånn ut. Bygningene skal bestå av etasjekort (x-antall), ett klokkekort og ett takkort. Om alle disse kortene er i forskjellige stiler, er det helt uten betydning!

Den tingen som nemlig er vesentlig er om kortene har mus eller katter på seg. Et ferdig tårn uten noen av delene gir 5 poeng, med katter 4, med katter og mus 3, og kun mus 2.

Hver spiller starter med 2 en-etasjekort, hvorav det ene skal ha en katt og det andre en mus og et klokkekort med en mus. Så blir etasjekortene, klokkekortene og takkortene samlet i hver sine bunker. Etter at de er stokket fjernes det 3 takkort fra takkort bunken og 5 etasjekort fra den bunken. Disse skal ingen av spillerne se. Dette er viktig da det på denne måten blir svært vanskelig å beregne hva som er igjen i bunkene. ”Ja vel, ja, så vi må gamble en del her med andre ord” sier Ylva. Bunkene plasseres så med billedsiden opp i rekkevidde for alle.

Hver runde MÅ spilleren legge ut (eller kaste et kort) for deretter å trekke et av de åpne kortene på en av bunkene. Men, kortene kan selvfølgelig ikke bygges vilkårlig; etasjekort først, deretter klokkekort og til takkort. Da er tårnet ferdig og poengene sikret. De to eneste viktige tingene da er at takene er i 5 forskjellige farger, og dette er viktig da en hele tiden må bygge tårnet høyere enn siste ferdige tårn i en gitt farge. Og et tårn kan kun ha en klokke.

Lars Erik starter med å legge ut en etasje med en katt, og trekker inn det åpne etasjekortet som er på 2 etasjer og uten noen ting. Ylva legger deretter ut sitt etasjekort med mus og trekker etasjekortet som ble åpnet; en etasje med en katt. Kathrine legger ut sitt etasjekort med katt og trekker det øverste klokkekortet som også har en katt. Jeg vil heller ikke ha et etasjekort med mus” mumler han og legger også ut etasjekortet med katt og trekker en klokke uten noe.

Lars Erik spiller deretter ut sitt etasjekort med mus, og plukker inn etasjekortet med mus. Ylva bygger en etasje til med katt på tårnet sitt og trekker et klokkekort med en katt. Kathrine legger klokkekortet på tårnet sitt, og trekker et takkort i grønt. Remo legger ut klokken han trakk inn i forrige runde på tårnet sitt og trekker det øverste takkortet som er rødt.

”Da får jeg benytte muligheten” sier Lars Erik og legger ned sitt to etasjeskort og trekker et klokkekort uten noen ting. Ylva spiller ut klokkekortet med en katt, og trekker et takkort, som er grønt. Kathrine spiller ut takkortet sitt og trekker et etasjekort med mus. ”Da har jeg fullført første tårn i grønt og sikret meg 3 poeng” sier hun. ”Jada, men det er flere tårn som skal fullføres” sier Remo og fullfører også sitt tårn til 4 poeng, da det kun er katter i det.

Slik fortsetter spillet til det ikke er flere kort igjen i verken bunkene eller på hendene til spillerne. Spillet er da over og en regner sammen poengene.

Clocktowers har en svært enkel dynamikk og innbyr ikke akkurat til 10 runder i strekk, men det har sin sjarm. Og, det passer for spillere i mange aldersgrupper. Koblet med en gunstig pris er spillet en helt grei investering, og kan nok byttes inn mot den vanlige kortstokken på hytta fra tid til annen.