Codenames har herjet på det internasjonale markedet siden det kom med med brak i 2015. Og blant haugen med priser det har vunnet, kåret vi det også til Årets Selskapsspill i 2016.

Siden den gang har det kommet mange varianter, med alt fra Harry Potter og Marvel til bildeversjoner. Og da er det vel ikke så merkelig at det også er kommet en 2-spillerversjon.

Kjenner du til originalen, vil du umiddelbart kjenne deg igjen i denne, da den viktigste forskjellen ligger i at man samarbeider om å finne 15 agenter innen man går tom for “tur-brikker”.

Som i originalen legges det ut 25 ord-kort i et 5×5 rutenett, og deretter trekkes et tosidig “fasitkort” som angir hvilke kort som er agenter, usyldige forbipasserende og ikke minst leiemordere. Dette gjør at hver av spillerne har ser det samme “fasitkortet” men fra hver sin side, og de er selvfølgelig forskjellige.

Oppgaven da er å gi hint til medspilleren om hvilke kort som er agenter, mens man for all del må unngå leiemorderen og helst også de uskyldige.

Ettersom man kun har 9 runder til å finne de 15 agentene, må en altså prøve å komme med hint som avslører flere enn én agent om gangen. Dette gjøres ved at man i hver tur sier hintet og et tall, hvor de siste angir hvor mange agenter som kan relateres til hintet en gir.

Når medspilleren da skal gjette på hvilke av kortene som er agenter, skal han/hun peke på ett kort. Hvis dette kortet er en agent, markeres dette ved at det legges ut et grønt agentkort over ordet. Og spilleren som gjetter kan gjette videre (og her er en annen detalj som skiller de to versjonene – en kan gjette videre på tidligere gitte hint), inntil man a) ikke vil gjette mer b) treffer en uskyldig (hvor turen umiddelbart er over eller c) treffer leiemorderen og spillet umiddelbart er slutt.

Uansett så skal turens slutt ende med at det legges ut en runde-markør på enten en uskyldig i rutenettet eller foran spilleren som gjettet. Og en viktig detalj her er at om runden avsluttes fordi gjetteren treffer en uskyldig, så skal runde-markøren legges på denne, men viktig, i riktig retning (pekende mot spilleren som gjettet), da dette betyr at ordet fremdeles er aktuelt som agent for den andre spilleren!

Codenames er jo et lagspill, og etter vår mening, fungerer best med minst 6 spillere, er det interessant å se at de, med enkle endringer, har gjort det til et glimrende 2-spillerspill.

Codenames største ulempe, og for de som liker det, det største styrke, er at det krever litt kreativitet av spillerne. Det å finne gode hint for minst 2, og aller flest flere tilfeldige ord er en utfordring. Og dette aspektet er beholdt til fulle i denne versjonen.

Og det er i tillegg lagt opp til at man kan spille det i “serier” hvor en bruker den medfølgende blokken for å få flere utfordringer. Utfordringene ligger da typisk i at man får færre runder og antallet feil en kan gjøre i et gitt spill.

Så liker du Codenames, men ikke får samlet så mange spillere så ofte er dette et flott alternativ. Og liker du ordspill og deduksjonsspill eller rett og slett samarbeidsspill, er Codenames duett noe du bør ta en veldig god titt på. Vi kommer helt sikkert til å spille dette en del denne vinteren!