Basisen i Didi Dotter er det tradisjonelle ”memory”, men på en ny og ganske artig måte. Spillet består av 12 egg i to deler, og et sett med 12 brikker og et eggeglass til hver spiller. Hvert egg består av to halvdeler med en tegning av forskjellige fugler. Hvert egg består altså av to halvdeler som begge har samme tegning.

Før spillet starter spres egghalvdelene ut over bordet med billedsiden ned. Så trekker hver spiller opp en halvdel, og umiddelbart etterpå å snu og opp de andre halvdelene en etter en på jakt etter en matchende halvdel. Halvdelen kan matche både halvdelen en har i sitt eget eller andres halvdel i eggeglasset. Så fort en har et helt egg, legges dette til side, og en trekker inn en ny halvdel og forsetter. Alle spillerne prøver å finne de matchende halvdelene samtidig, så spillet er svært raskt og til tider ganske kaotisk. Det er også fullt tillatt å bevisst legge halvdelen en akkurat har sett på et helt annet sted på bordet for å skape mer forvirring.

Spillet forsetter til alle eggene er satt sammen. Da scores det, og spillerne bruker brikken til å markere hvilke ”fugleegg” de klarte denne runden. Så settes spillet opp for en ny runde, og spillerne leter da kun etter de fugleeggene en ikke klarte forrige runde. Spillet varer til en av spillerne har klart å samle alle sine fugleegg.

Didi Dotter er et relativt godt barnespill, men er jo strengt tatt kun en vri på noe de fleste kjenner fra før. Komponentene er kvalitetsmessig særdeles flotte, med innbygd magnet/tyngde, som gjør at halvdelene både ligger med billedsiden ned og ikke minst holder seg sammen. Men spillet vil trolig ikke holde på interessen til barna så altfor lenge. Det er jo ikke all verdens utfordringer her.