Designet er vel ikke akkurat det ”hotteste”, og brikker og brett er vel ikke stort mer enn det må være. Heldigvis er selve spillkonseptet meget bra, og reglene er svært enkle så det blir som regel en jevn kamp.

Målsettingen i spillet er å skaffe seg flest mulig poeng over 4 omganger. Dette gjøres ved at en plasserer ut gitte brikker med en 3 linjes kombinasjon med tall på et eget spillebrett. Når en klarer å fullføre linjer med samme tallkombinasjon fra den ene siden av brettet til den andre har en sikret seg poeng. Typisk ligger en omgangs score på rundt 120 – 150 poeng.

Etter å ha sortert brikkene i hver sin farge og en fornuftig stabler, blir en spiller oppnevnt til utroper. Som mange tyske spill, blir starten gitt til den yngste spilleren, og Kathrine må snu sine 27 brikker. Brikkene har en kombinasjon av 3 tall fra 1-9, så det er med andre ord 9 brikker som har vært tall.

”2-9-3” sier Kathrine etter å ha trukket første brikke. De andre spillerne finner den samme brikken blant sine egne. Deretter må alle plassere brikken på sitt brett, som kun har 19 felter formet som en hexagon. Når alle har lagt ut brikken, trekker Kathrine en ny; ”6-3-4”. Spilleren finner frem den samme brikken og legger den på brettene sine. Siden poenget er å skape linjer med samme tall fra den ene til den andre siden av brettet, så kommer en fort i dilemmaer om hvilke linjer en må velge å satse på og hvilke en må gi opp. De lengste rekkene består av 5 på rad, og de korteste på 3. Siden verdien av en rekke består i multiplisere tallverdien med antallet felter på linjen, sier det seg selv at det er viktig å få orden på linjene med de høyeste tallene.

Etter at det er trukket og lagt ut 19 brikker på brettene, som da er fylt, skal omgangen scores. Først går man gjennom de loddrette linjene, deretter de diagonale linjene fra venstre mot høyre, og til slutt de diagonale linjene fra høyre mot venstre. I vårt tilefelle satt Kathrine igjen med 3×3, 6×4, 5×5, 3×3, 4×7, 2×4, som ikke holdt til mer enn en 3 plass i denne omgangen.

Brikkene samles og stables igjen, og neste spiller skal være utroper. Slik går spillet til en har spilt 4 omganger, og vinneren er den med best totalscore.

Take It Easy er mer taktisk enn strategisk, og det har en høy gambling faktor. Dette gjør spillet til en godt familiespill, hvor de litt yngre sannsynligvis også kan hevde seg. Mest imponerende er kanskje tankearbeidet som er lagt ned brikkene, som utvikleren nok har brukt litt avansert matematikk for å få til å henge sammen. Er du på jakt etter et godt, enkelt og rimelig familiespill kan dette anbefales.