Innhold
110 kort (8×1-13, 5 jokere, 1 esel)

Design/Tematikk
Som normalt for de fleste kortspill, er det ikke noe tema. Men tittelen, som sikkert kan provosere enkelte, hinter om noe SvartePer-aktig. Hvorfor navnet er endret fra det mer tydelige ”Who’s the ass?” til ”Donki”, oppleves som litt merkelig for oss, men det er en finsk utgiver som har den norske utgaven.

Esken viser et lystig lag med en stakkar som har fått et eselhode tredd over seg. Altså er det tydeligvis ikke noen god ide å ha eselet.

Kortene er av standardkvalitet, som ikke vil tåle for mange spill med potetgullfingre eller cola-søl på bordet.

Reglene er kort og greit beskrevet, men spilldynamikken er litt annerledes enn vanlig, så les dem gjerne to ganger før dere går i gang.

Målsetning
Det er om å gjøre og kvitte seg med alle kortene, som gjør at de andre spillerne får minuspoeng. Spilleren med færrest poeng etter et gitt antall omganger vinner.

Regler/Spilldynamikk
Spilleren som har Esel-kortet begynner spillet, og spiller ut så mange kort han/hun ønsker av én type – altså eksempelvis en 2’er, tre 4’ere eller fire 1’ere. De neste spillerne må så legge, etter tur med klokken, ut det samme antallet kort men av en høyere verdi, eller passe. Hver spiller får kun en mulighet til å legge på i hver runde. Spilleren som legger på kort sist, ettersom det kan meldes pass kan det hende en eller flere ikke legger ut, fjerner alle de spilte kortene og starter neste runde. Jokerne kan brukes som hvilken som helst verdi, mellom 1 og 14.

Så er det noen spesialregler for spilling av Esel-kortet. Spilleren som har det kan velge å spille dette istedenfor andre kort som start på en runde. I en Esel-runde må hver av de andre spillerne legge ut ETT kort, og ingen kan passe. Spilleren som legger ut det høyeste kortet må ta opp alle de spilte kortene til hånden (inkludert Eselet). Hvis det er flere spillere som legger ut samme verdi, og det viser seg at det blir de høyeste kortene, så taper den som sist la ut kortet.

Esel-kortet kan ikke spilles ut igjen umiddelbart i runden etter at det ble tatt inn, så spilleren må vinne en ny runde for å få muligheten til å bli kvitt kortet. Ulempen med dette er at det gir -20 poeng om en har det på hånden ved omgangens slutt. Omgangen er over så fort en (eller flere) spiller ikke har kort igjen på hånden ved en rundes slutt. Alle de andre spillerne teller opp poengene for de gjenværende kortene på hånden. Kortene gir poeng i henhold til sin numeriske verdi – en 1’er gir altså -1 poeng, også videre. Jokerne gir -14 poeng.

Typisk spillrunde
Med fire spillere skal det det være 52 kort, altså 13 til hver. Tell opp 51 fra bunken og legg inn Eselet før en stokker og gir.

Kathrine fikk Eselet og begynner spillet med å legge ut en 1’er. Lars Erik følger opp med en 2’er, Ylva en 6’er og Remo en 8’er. Remo samler de spilte kortene og legger dem vekk. Så spiller Remo ut en 1’er, Kathrine en 2’er, Lars Erik er 3’er og Ylva en 10’er. ”Det var da høyt, Ylva” mumler Lars Erik. ”Mulig det, men jeg får i hvert fall starte denne runden” svarer hun.

Ylva spiller ut to 5’ere, Remo to 10’ere, Kathrine to 13’ere og Lars Erik må passe. ”Endelig, kan jeg spille ut Eselet” sier Kathrine fornøyd, og legger det ut. Lars Erik legger ut en 4’er, Ylva en 4’er og Remo en 4’er. ”Og siden du og Lars Erik begge har 4’ere som er de høyeste kortene, må du ta alle kortene opp på hånden, Ylva, siden du la på det høyeste kortet sist” minner Kathrine om. ”Jada, jada, jeg husker det” mumler Ylva og plukker opp kortene.

Det er ikke tillatt å spille Eselet runden etter at en tok det inn, så Ylva legger ut en 2’er. Remo legger på en 4’er, Kathrine en 9’er og Lars Erik en 10’er. Lars Erik fjerne kortene og legger ut to 1’ere, Ylva to 11’ere, Remo passer og det samme gjør Kathrine. ”Så fint, da kan jeg kvitte meg med Eselet” smiler Ylva, og legger det ut. ”Oops! Dårlig planlegging” kommenterer Remo og legger ned en 9’er, Kathrine en 3’er og Lars Erik en 6’er.

Remo legger ut en 6’er, Kathrine passer, Lars Erik en 8’er og Ylva en 12’er. ”Da får vi se da” sier Ylva og legger ned fire 8’ere. Remo passer, og det samme sier både Kathrine og Lars Erik. ”Takker, men da vant jeg” stråler Ylva, og legger ut tre 4’ere. Remo legger ut tre 11’ere, Kathrine passer og det samme må Lars Erik gjøre.

Så teller spillerne opp poengene på hendene. Remo får 53 poeng, mye takket være Eselets 20 poeng. Kathrine får 32 poeng, Lars Erik 52 og Ylva ingen poeng. Poengene noteres og det spilles tre omganger.

Oppsummering
Donki er et av svært få spill som fungerer glimrende fra 4 til 8 spillere, uten at spillet blir nevneverdig tregere eller for kaotisk. Det kan spilles med inntil 12, men det er vel ikke akkurat å anbefale, selv om det fungerer.

Spillet er enkelt, artig og har nok intensitet til å skape en morsom avslutning på spillkvelden. Den relativt korte spilletiden er også en fordel for spillet, som da ikke gjør at spillet blir langdrygt. Det skjer jo strengt tatt ikke all verdens i hver runde.

Det er ikke så mange spill som fyller denne nisjen, kanskje med unntak av 6nimmt og 11 nimmt, men disse to krever faktisk noe mer enn Donki, og passer ikke for så mange spillere. Av denne grunn alene er Donki verdt å ta en titt på.