Det er bare å bøye seg i støvet og beklage at vi har vært så trege med å gi noen kommentar til dette spillet, skapt av to av Norges fremste brettspillskapere og deres (den gang) nye forlag Aporta Games.

Som ofte er tilfelle Kristian Østby spesielt, er også dette spillet ganske innovativt. Når det kom var det ikke mange slike spill å se på markedet, og i dag er jo “Roll&Write” blitt en egen sjanger… Det er ikke så lenge siden vi omtalte et av de tidligste spillene i sjangeren (ihvertfall etter vår hukommelse) – Saint Malo på Instagram.

I Doodle city (som forresten er er glimrende navn!), sitter hver spiller med et ark som viser et ferdig 6 x 6 rutenett med butikker, hoteller, taxier og veikryss. Den sjette kolonnen og den sjette raden brukes ikke direkte i spillet; i kolonnen noteres poengene, mens “straff” samles opp på den sjette raden.

Så selve spillet foregår altså på det resterende 5 x 5 rutenettet. Målet er å tjene poeng ved å koble sammen hus (veikryss) med butikker, lange veier med hoteller og taxier med andre taxier. For å si det enkelt.

Før spillet kaster startspilleren den blå terningen én gang for hver kolonne, og spillerne må så markere hvilken vei i veikrysset på denne kolonnenen veien skal gå. Så er vi klare til å spille.

Javel, men hvordan gjøres det da? Jo, det skjer ved at en spiller kaster terningene (én blå og like mange hvite terninger som det er spillere + 1). Den blå terningen angir hvilken kolonne som det må tegnes en vei i, og en velger én av de hvite terningene for å markere hvilken kolonne. I dette krysningpunktet må en altså tegne en rett eller buet strek som fungerer som vei mellom to ruter.

En kan kun tegne i en rute én gang, så valg av terninger er viktig, ikke bare for deg selv, men også for dine motspilleres muligheter. Så følg litt med på hvordan det ligger an med dem underveis.

Det er noen flere mindre regler om hva som skejr om en ikke kan tegne en vei grunnet terningene og om det kastes 6’ere. De er svært naturlige, og trengs ikke forklares her.

Hver gang en tegner en vei over en butikk for en poeng i henhold til hvor mange hus det er langs veien, og muligvis en bonus hvis en er den første spilleren til å huke av gitte poeng. Kommer veien til et hotell, er det bare å telle hvor mange felt veien som når (evt går gjennom) hotellet går gjennom, og hvert felt gir ett poeng. Taxiene gir 4 poeng ved spillets slutt, så lenge de minst er i par langs en vei.

Vi trives svært godt i Doodle city, og vil så absolutt anbefale det som et enkelt og hyggelig reisespill, eller som en grei “filler” mens man venter på at andre skal komme/gjøre seg ferdige med sine spill på en spillkveld.

Det er naturligvis begrenset med påvirkningsmuligheter her da en ikke kan påvirke terningkastene eller de andre spillernes valg, men det er muligheter for litt kalkulert risiko her, og kanskje da aller helst ved at man følger med på hva motstanderne kan bruke/ønsker å bruke av terninger.

Før du løper ut for å sjekke ut det sist “hypede” R&W spillet, sjekk ut dette! Trolig vil du ikke trenge SÅ mange av dem, og dette fungerer brillefint!