Innhold
10 terninger
16 sjetonger
55 mønsterkort
Elektronisk timer
Pose
Spillbrett

Design/Tematikk
Dotto er et spill uten tema, og en kan gjerne kalle det abstrakt, men for all del uten noen strategiske utfordringer. Dette er et rent puslespill under tidspress.

Esken gir nesten all informasjon om spillet, og viser alle komponenter.

Spillets komponenter er helt fine; avrundede kort, plastterninger og en timer. Timeren er litt ”treg” i starten – den bruker vel 3 sekunder på å starte nedtellingen, men det virker lenger og mange begynner å trykke igjen selv om det da altså er i gang.

Reglene er så enkle at de ikke kan forkludres og fyller vel en halv side.

Målsetning
Det er om å gjøre å være den eneste gjenværende spilleren etter at de andre spillerne ikke har klart å fullføre sine mønstre innenfor tidsbegrensningen.

Regler/Spilldynamikk
Spillbrettet består av et 4×4 felts rutenett, og det er her terningene skal plasseres. Terningene har 2 blanke sider og resten av fargene (grå, svart, lilla, mørkeblå, grønn, gul, oransje, rød, brun og lyseblå) er fordelt så det er hver farge er på 4 terninger.

Hver spiller får 3 sjetonger, og timeren skrus på.

I sin tur snur spilleren det øverste mønsterkortet, som angir hvordan brettet skal se ut for denne spilleren. Samtidig trykker en annen spiller på startknappen på timeren. Spilleren prøver nå så fort som mulig å plassere terninger i henhold til mønsterkortet på brettet. Så fort spilleren har klart det, snur han/hun neste kort og dette kortet er neste spillers oppgave. Dette fortsetter inntil timeren angir at tiden er ute. Spilleren som da ikke fikk fullført sitt mønster taper runden og en sjetong.

Denne spilleren begynner neste omgang, og han/hun trekker det øverste kortet mens en annen setter timeren i gang og slik fortsetter spillet inntil det kun er en spiller med sjetonger igjen.

Det er også to spesialkort i kortbunken; et som snur retningen og et som gjør at neste spiller blir hoppet over.

Typisk spillrunde
Plasseringen av terningene under tidspress er vanskelig å beskrive, så vi overlater dette til deres egen fantasi!

Oppsummering
Kortspillet Ligretto går som en farsott over landet i disse dager, og Dotto spiller på mye av det samme, selv om det er mindre interaksjon mellom spillerne. Hver spiller blir her sittende å vente på spilleren før seg, men oppgavene løses så fort at en blir engasjert hele tiden. Dessuten lager timeren en passe mengde støy, så en får en hektisk følelse selv om det ikke er ens tur.

Dette er ikke revolusjonerende på noen måte, de fleste elementene er kjent fra før, men det er satt sammen på en artig måte. Spillet vil vel ikke akkurat være noe en spiller hele kvelden, men et spill går så fort at det som oftest blir et par runder når en først er i gang.

Et annet positivt trekk ved spillet er av også litt yngre barn kan delta.