Temaet i Drakon er for så vidt ikke noe stort problem, selv om det kan fremmedgjøre enkelte. De kan fort bli vurdert som vel sære, og det vil være synd, for en del av disse spillene er faktisk gode. ”Jeg kan nok forestille meg at en del kan anse dette som et noe barnslig spill” kommenterer Tore.

Mer kritikk kan nok legges i den relativt enkle kvaliteten i dette spillet. Pappbrikker er skjøre og blir fort stygge i kanter og tåler dessuten intet søl. På den måten passer det nok ikke så godt på sofabordet en lørdagskveld med masse cola og potetgull.

Basisreglene i spillet er meget enkle, men det er en del symboler å huske på. Noen av disse er selvforklarende, mens andre igjen er litt mer virene. Hovedsakelig består spillet av 64 kammerbrikker. Disse brikkene legges etter hvert ut, og danner Drkons labyrint. I labyrinten er det spredte forekomster av gullmynter som spillerne skal prøve å sikre seg. Den spilleren som først samler 5 mynter er vinner av spillet.

Hver runde må spilleren velge mellom å flytte brikken sin eller legge ut et nytt kammer. Om han velger det siste blir det umiddelbart erstattet av et nytt kammer.

Kathrine begynner og plasserer ut et nytt kammer rett sør for startkammeret. Det har utganger til vest og øst, mene er stengt nord og sør. I tillegg har det en gullmynt på seg. ”Da flytter jeg inn til det nye kammeret og får en mynt” sier Tore. Hege spiller ut et kammer øst for startkammeret med åpninger nord og øst, og lukket vest og sør. Remo plasserer ut et tomt kammer øst for det Kathrine la ut, med åpning i alle retninger med unntak av vest.

Kathrine flytter ut til kammeret Hege spilte ut. Tore legger ut et kammer vest for det han står i med åpninger sør og vest. ”Det var jo ganske snedig. Det har jo en mynt på seg, så du kan bare flytte inn dit neste runde så er har du sikret deg 2 mynter” kommenterer Hege. ”Ja, det er liksom planen det” svarer Tore fornøyd. Deretter legger hun ut et kammer med et tannhjul på vest for startkammeret. Det har åpninger mot vest og nord, men har tilleggseffekten at spilleren som går inn i det kan vri et vilkårlig kammer 90 eller 180 grader. Det må selvfølgelig fremdeles være lovelig. Kamrenes åpninger kan nemlig ikke plasseres mot hverandre, dvs piler kan ikke gå mot hverandre. ”Da går jeg inn der” sier Remo og flytter brikken sin fra startkammeret. Deretter vrier han kammeret han er i 90 grader, og kan på den måten komme inn i det kammeret Tore akkurat la ut.

Kathrine legger ut et kammer med en mynt rett nord for det hun står i, og det har åpninger vest og nord. ”Det kan fort bli en ganske trivelig rute å gå, hvis du får lagt ut et kammer til med mynt på” påpeker Tore, mens han flytter brikken sin inn i kammeret han la ned forrige runde. ”Jeg har enda ikke flyttet på meg, så det får noen andre ta seg av” hevder Hege og flytter brikken sin sørover og mottar en mynt. ”Ja vel, da spiller jeg ut dette kammeret med Drakons klo på seg øst for der han står” svarer Remo.

”Bra! Da kan jeg legge ned et kammer til med mynt på seg vest for det jeg la ned forrige runde. Det har også åpning sør og vest!” forteller Kathrine opprømt. ”Det der blir meget farlig for oss” kommenterer Tore, og spiller ut et kammer med Drakons klo øst for kammeret Kathrine står i. Hege flytter brikken inn i kammeret Tore står i og mottar nok en mynt. ”Typisk at dere legger alt ansvaret på meg” sier Remo frustrert. Han legger til slutt ut et kammer med en krystallkule på rett vest for kammeret han står i.

Slik fortsetter en å spille til en av spillerne har samlet sine 5 gullmynter. Spillet avsluttes da umiddelbart. Det er selvfølgelig mange flere snedige feller i kamrene, som for eksempel vinder som blåser spillerne flere kamre av gårde, og hodeskaller som fjerner kamre for resten av spillet! Mye av strategien blir således basert på å holde igjen gode brikker til en kan sette opp en rute for seg selv som ikke de andre kan gjøre så mye med.

Drakon er et hyggelig og småartig ”filler” spill, som vil glede mange av de litt yngre i familiesammenheng. Det er faktisk en viss utfordring i kjernen av dette spillet, så ikke la deg lure av den enkle tematikken.