Enemy in sight

BSG poeng | 86/100 |
Kompleksitet
EnkelAvansertErfaring
IngenEkspertFerdigheter
HellKløktVentetid
IngenLang
- Utgiver:
- Avalon Hill
- Utvikler:
- Donald Greenwood & Neal Schlaffer
- Distributør:
- Ute av produksjon
- Kategori:
- BSG Anbefaler Strategispill
- Antall spillere:
- 2 - 6 spillere
- Tidsbruk:
- 60 - 120 minutter
- Målsetting:
- Senke eller borde så mange skip som mulig
- Passer for:
- Nostalgikere, sjørøvere eller andre med et forhold til sjøen og kortspill
- Spilldynamikk:
- Trekk og spill ut actionkort som igjen påvirker de andre spillernes linjer og ikke minst muligheter
- Forbredelser:
- Stokk skipskortene, og del ut 6 til hver, stokk og del deretter ut 6 handlingskort til hver
- År:
- 1988
- Språk:
- Engelsk
Enemy in sight er et fantastisk godt krigssimuleringsspill basert på 1700-tallets sjøslag med fordums seilskuter. Det er ikke et typisk AH spill, hvor en trenger å sette seg inn i en ringperm med regler, så det ligger vel omtrent i tråd med de litt tyngre ”tyskerspillene”. Som reglene sier i innledningen; ”Enemy in sight is meant to be fun and is NOT intended as a serious study of the subject”. Noe som er ganske uvanlig i AH sammenheng. Kall dette gjerne en forenklet utgave av ”Wooden Ships & Iron Men” i kortutgave, isteden for de store brettene AH normalt la så mye vekt på.
Spillets mål er å skaffe seg 100 poeng. Dette gjøres ved enten å senke eller ta motpartens skip som priser for siden å få dem inn til egen havn.
Alle spillerne starter med 6 skip i sin ”linje” og samme mengde actionkort. Skipskortene er utstyrt med en tegning av aktuelle skip fra perioden og styrkeforholdet mellom dem blir avgjort gjennom et velfungerende, om enn frustrerende, rangeringssystem. Skipene er rangert fra 1 til 6, som korresponderer med skipenes slagkraft og størrelse. Jo større skip, jo høyere rangering (altså har de beste skipene 1. rangering, og de minste 6.).
Hver runde må spillerne spille et actionkort, som kan være alt fra å skyte en bredside, reparere en skade, slukke en brann, sende flåten i havn eller et av de mer uberegnelige røde kortene som MÅ spilles før andre kort når du får dem på hånden. Disse kortene er som regel svært ugunstige; gått på grunn, brann, admiralens ordre, etc.
Vi får alle våre 6 skip og kort, og Kathrine jubler over å få to 1. rangerte skip i sin linje, og Brad bjeffer surt om hans ”senkemat” av en linje som kun består av 3. rangerte skip og ned. Tone og Remo får begge en kurant fordeling, så her blir actionkortene viktigere. Både Kathrine og Tone må forholde seg til å ha mottatt henholdsvis 1 og 2 røde kort. Noe som i det minste gleder Brad.
Remo starter spillet med å spille ut en solid 2. rangerings bredside, som han plasserer i Kathrines ene 1. rangerte skip. Dermed er det beste skipet i spillet skadet med 4 poeng i riggen. ”Nå gjelder i hvert fall de røde kortene deg selv!” sier Remo. Når en bredside avfyres må spilleren som skyter bestemme seg for hvilket skip som går til angrep, og ikke minst samtidig fortelle hvilket skip han skyter mot. I tillegg må angriperen avgjøre om han ønsker å beskyte riggen eller skroget. Skipene tåler selvfølgelig mer i skroget enn i riggen, og når antallet skadepoeng overskrider hva det enkelte skipet tåler i riggen, er skipet demastet og kan ikke lenger angripe. Når skipet har fått for stor skade i skroget, så er den naturlige konsekvens at skipet synker.
Kathrine må nå velge hvilket av de røde kortene hun vil spille. Hun spiller ut ”admiralens ordre” og må sende en skip fra linjen til havnen sin. ”Det er liten tvil om hvilket det blir” sier hun og sender det skadde skipet i havn, og har således kun 5 skip igjen i linjen.
Brad smiler og legger umiddelbart ut en blokade på Kathrines havn. ”Da må du ihvertfall gjennom linja mi, når du vil ha ut skipet igjen” kommenterer han kort.
Tone må spille sitt ene røde kort, som viser seg å være et ”skip på grunn” kort. Terningen kommer frem og Tone kaster en 3’er. Skipet som altså er truet av å gå på grunn er hennes nest beste skip; et 4. rangert skip. Så kaster hun terningen for andre gang for å se om terningen blir høyere eller lavere enn skipets rangering. Det viser seg å bli en 3’er igjen, så skipet går allikevel ikke på grunn.
Når det er Remos tur trekker han opp kort til han har så mange som han har skip i linjen, før han spiller et nytt actionkort. Som forrige gang legger han inn en bredside på Kathrines beste skip.
Kathrine får ikke trekke da hun kun har 5 skip igjen i linjen, og må spille det røde kortet hun har på hånden, som viser seg å være en brann. Siden hun har et skip med skada, vil kortet gjelde henne selv, og siden det kun et snakk om ett skip med skade må brannen plasseres på dette skipet. Deretter kasetes det terning for om brannen kommer i riggen eller skroget. Skipet får umiddelbart et skadepoeng, som siden økes med et poeng hver runde inntil brannen enten slukkes eller båten blir sendt i havn (hvor all skade umiddelbart blir reparert), eller synker.
Brad trekker ett actionkort, og gliser stygt da han spiller ut en bredside som demaster Kathrines brennende 2. rangerte skip, for deretter å spille ut et ”bordingskort” som markerer hans ønske om å borde skipet han akkurat skjøt masten av. Før han gjør sitt bordingsforsøk kan både angriper og forsvarer legge ned brukbare bredsidekort skjult for hverandre som øker eller senker sjansen for å lykkes med bordingen. Kathrine velger å ikke legge ned kort, mens Brad legger ned 2, som viser seg å være 4 skadepoeng. Siden differansen mellom angriperens og forsvarerens tilleggkort legges til terningkastet, og angriperen vinner ved 5 eller høyere så klarer Brad å borde skipet. Ved overtagelsen må han velge om skipet skal legges i linjen eller tas som prise. Brad velger å legge det i linjen for å ikke kun å ha ”senkemat”.
Tone trekker ett kort og spiller ut et ”linjebryterkort” mot Remo, som umiddelbart gir alle skipene hans 2 skadepoeng i både rigg og skrog. Samtidig sender hun av gårde en bredside på 4 skadepoeng samt et 2 skadepoengs ”ekstraskadekort” som er nok til å senke Remos svakeste skip direkte. Tone skriver fornøyd ned de første 12 poengene på blokken.
Remo må nå forholde seg til at alle hans skip vil ha denne ekstraskaden så lenge Tone ikke spiller et ”nekter angrep kort”, det spilles et ”væromslagskort” eller de tre skipene i Tones linje som er linjebrytere blir demastet eller senket. I tillegg får han ikke trekke denne runden, så han legger en liten bredside på 1 skadepoeng i masten på en av linjebryterne.
Kathrine får nok en gang ikke trekke, men spiller ut et ”trekk ekstra skip kort”, og trekker det øverste kortet i skipsbunken.
Brad trekker nå 5 nye kort, og får dessverre også et rødt, som han umiddelbart må spille. ”Dette væromslaget kommer vel beleilig for deg, eller hva Remo?” sier han mens han spiller ut kortet. Væromslag gjør at alle blokader, linjebrytere og angrepsnekt blir fjernet fra bordet.
Tone ser nå mulighetene i de svake skipene i Brads linje, og sender en liten bredside inn i skroget i hans minste skip.
Slik fortsetter spillet til en spiller ikke langer kan trekke opp nok actionkort til å dekke kortmengden han skal ha, og spillet umiddelbart er over. Eller en spiller til en gitt mengde poeng, og da kan en stokke alle kortene og dele ut både nye skip og handlingskort.
Enemy in sight er et av Avalon Hills glemte perler, og er vel verdt å finne frem til på ebay. Spillet er riktig nok et av AH enklere spill, men det er både jevnt, artig, lærerikt og velfungerende. Det mest negative ved spillet er de litt tidstypiske og særs omstendige reglene. Men, som for de fleste spill fra dette sagnomsuste forlaget, reglene er basert på en naturlighet – strider det imot fornuften er det sannsynligvis feil tolking. Lykke til i jakten!
Siste oppdatering er at Lost Batallion Games, har reutgitt spillet, og har i tillegg forbedret alt innhold.
HVA MENER LESERNE OM SPILLET