I dette spørrespillet som har geografi som hovedtema og som låner litt fra Passport (flagg og spørsmålsterminologi) brukes det ikke noe brett. Isteden er det innført oppdragskort som en skal prøve å oppfylle ved å samle på spørsmålskort en svarer riktig på. Til dette brukes det en vanlig terning som angir hvilket spørsmål en skal få, og en spesialterning som angir spørsmålskategorien.

Det er også innført et par andre taktiske grep; en må svare på et innledningsspørsmål før en får de ordentlige spørsmålene på kortene. Disse består typisk i å gjenkjenne et land på bakgrunn av enten et flagg eller et landomriss. Og det er mulig nå duellere andre spillere om deres kort og på den måten stjele deres kort.

Tore starter og får kategorien geografi. Han blir først vist landområdet på forsiden av kortet. ”Det der er jo umulig! Å se et vilkårlig landområde uten å se noe av det omkringliggende er nærmest håpløst. Spesielt når det er de nye landene i Østeuropa” utbryter han. ”Det er mulig, men du må allikevel svare” mener Hege. ”Ja, da tipper jeg Hviterussland” svarer han. ”Galt. Det er Litauen. Og det er min tur” sier Hege.

”Nåja, det er absolutt ikke enkelt det der. Spesielt fordi en ikke får noen forholdmessige hint heller. Ser en et omriss en gjenkjenner og proposjonene er riktige så er det i det minste mulig å tippe” støtter Remo. Hege kaster terningene og får språk som tema. Men, først må også hun svare på et innledningsspørsmål; et flagg med stående blå, gul og rød stripe. ”Jeg er som regel ikke helt håpløs på flagg, men det der vet jeg ikke om jeg har sett før… Romanias flagg er ganske likt, men jeg tror det har et symbol på seg. Serbia og Montenegro kanskje?” sier hun. ”Dessverre. Det er Andorra” svarer Remo.

Remo får kulturkategorien, og får se både omrisset og kartet til noe velkjent. ”Sverige!” svarer han. Ingen protesterer på det og han får spørsmål 3 på kortet; Hvilken svensk popgruppe hadde hits med ”All that she wants” og ”The sign”? ”Det er jeg definitivt usikker på. Jeg er musikkfreak, men pop er liksom ikke helt min greie. Prince gjorde Sign of the times og Terence Trent d’Arby gjorde Sign you name, men de er begge amerikanere. Det er sikkert noe skikkelig søppel – Dr Alban eller no’… Nei, vent! ACE OF BASE! Selvfølgelig” resonnerer han. ”Riktig. Vil du prøve å vinne kortet til oppdraget ditt?” spør Kathrine. ”Nei, det trenger jeg ikke, men jeg får kortet etter å ha svart riktig uansett” svarer Remo. ”Joda, men da kan det ikke telle mot oppdraget ditt. Men, når du har samlet 6 kort kan du fritt stjele et kort fra en motspiller” forklarer Tore.

Kathrine overtar terningene og får se omrisset av et land med en tydelig kystlinje. ”Det er Nederland” svarer hun, og ingen protesterer. Spørsmål 5 er; Hva heter Nederlands største flyplass? ”Det var jo enkelt; Schiphol” svarer hun. ”Korrekt. Trenger du kortet til oppdraget ditt?” spør Tore. ”Nja, jeg må nok prøve” svarer Kathrine. Så får hun opplest de resterende 5 spørsmålene og må svare riktig på 2 av dem. Det klarer hun og noterer ned seieren på sitt oppdragsark.

Europa på boks er et helt greit alternativ til de konkurrerende spillene, men det er mindre. Til gjengjeld har det klart å innføre noen nye og morsomme elementer til kunnskapsspillene; stjeling fra motspillerne (selv om det faktisk kom med Store Norske) og duellene (spilleren velger et kort hos en av motspillerne og må svare riktig på halvparten av spørsmålene). Spillet blir på denne måten litt mer uforutsigbart og ikke minst gir det litt mer interaksjon mellom spillerne. Et hyggelig bekjentskap med gode tendenser til nyskapning innenfor en sjanger som det normalt skjer lite nytt i!