Innhold
70 kort (35 menn og 35 kvinner)
1 scoringsstige
5 karaktertrekksbrikker (ører, lepper, neser, hår og briller)
5 poengmarkører

Design/Tematikk
Leo Colvini har denne gangen hentet temaet fra interessen om slektsforskning. I denne sammenheng har han fokusert på 5 familier med 5 forskjellige karaktertrekk, og med dette skal spillerne sette opp slektstreet over 5 generasjoner.

Kortene har tegninger av menn og kvinner med uthevede karaktertrekk, markert med 3 felter med symboler. ”Portrettene” er tegneserieaktige, men har ingen humor og de har en rosa eller blå bord for å assistere om det enkelte kortet er kvinnelig eller mannelig. Kortene har ellers en helt grei standard kvalitet.

Reglene er enkelt og greit satt opp på ca en A4 side med flere eksempler som forklarer spillet. De er lettleste og det blir lite igjen å undres over.

Målsetning
Spillerne prøver å score mest mulig poeng for det karaktertrekket de har trukket, gjennom generasjonene.

Regler/Spilldynamikk
Spillet er bygget opp rundt et slektstre, som starter med 3 tilfeldige kort. Hver spiller får 5 og en karaktertrekksbrikke. Spilleren som har det karaktertrekkskortet som har fått flest poeng ved spillets slutt vinner.

I hver runde velger spilleren mellom å gifte en av de åpne kortene, legge ned nytt avkom eller passe. Om en velger det første legger en et passende kort over et som allerede ligger åpent. Deretter trekker spilleren inn et nytt kort. Om en velger å tilføre nytt avkom, legger en ned det kortet en ønsker og det gjennomføres en scoring. Spilleren får ikke trekke et nytt kort. Om spilleren ikke ønsker å spille noe kort kan en melde pass og får trekke inn et nytt kort.

Det kan kun være 3 giftemål i den første generasjonen, og disse setter premissene for avkommet og neste generasjon. For at noen kan spille ut nytt avkom, må minst en av personene i generasjonen være gift. Det gifte paret har da totalt 6 karaktertrekk, og avkommet må da ha 3 av disse trekkene. Eksempelvis kan mannen ha 2 ører og 1 nese som karaktertrekk mens kvinnen har 1 hår, 1 nese og 1 leppe som trekk. Deres avkom kan da ha kombinasjoner av disse, men ikke noe som går utover dette. Altså kan ikke avkommet ha 2 lepper for eksempel.

Ved nytt avkom scores dette, og hvert av karaktertrekkene scorer poeng i henhold til hvilken generasjon det er; 2 generasjon scorer 2 poeng og 3 generasjon 3 poeng. Om avkommet da har 2 neser og 1 leppe i fjerde generasjon scorer altså nesen 8 poeng og leppen 4 poeng.

En generasjon holdes ”i live” inntil de har fått det antallet barn de kan ha, som er begrenset til 1 mer enn forrige. Altså er det 4 barn i andre generasjon, og 5 i tredje. Avkom i den femte generasjonen kan ikke gifte seg, og spillet er over når alle 7 bana er på plass i den syvende generasjonen.

Nye generasjoner kan tilføres så fort det har vært gjennomført et giftemål i generasjonen ovenfor. Dette kan føre til at ikke alle giftemålene blir gjennomført før spillet er over.

Ved spillets slutt snur spillerne opp sine karaktertrekksbrikker og viser hvilket trekk som er deres. Deretter viser alle spillerne frem sine gjenværende kort, og hvert kort med ”sitt” karaktertrekk blir trukket i fra på scoringsstigen, men de øker med 1 for hvert kort. Dette vil si at om en sitter igjen med 3 kort med ”sitt” trekk, må en trekke fra 6 poeng (1+2+3).

Typisk spillrunde
Remo deler ut 1 karaktertrekksbrikker til hver spiller, mens Tone stokker kortene, deler ut 5 kort til hver, før hun legger opp de første 3 kortene i første slektsledd. Det ble tre menn; (leppe, hår, briller), (øre, øre, nese) og (nese, nese, nese).

Remo begynner spillet, og legger ned en dame (nese, nese, lepper) som make til den tredje mannen, og trekker et kort. Kathrine legger ned en dame (hår, nese, briller) på den første mannen, og trekker et kort. ”Det var da voldsomt hvor vanskelig dere gjør denne starten da” mumler Brad og legger ned en dam (nese, briller, øre) over den andre mannen, og trekker et kort. ”Ja, denne starten er jo helt håpløs” støtter Tone, som må begynne på neste slektsledd om hun vil legge ned et kort. Hun trekker i stedet kun et kort.

”Da får jeg starte neste slektsledd, da” smiler Remo, og legger ned en ny mann (hår, hår, briller) på linjen under den første. Det er det første paret som er foreldrene, som jo har 2 hår og 1 brille sammen. ”Da er det scoring. Og hår får 4 poeng, mens briller får 2 poeng” minner Brad om. Kathrine legger umiddelbart en makker ned til den nye mannen, en dam (lepper, hår, briller). Brad legger ned en dame (hår, hår, briller), som også har samme foreldrepar som den mannen Remo la ned. ”Ny scoring. 4 nye poeng til hår og 2 poeng til briller” sier Remo og flytter poengmarkørene. ”Jeg vil ikke legge ned nå heller, jeg” sier Tone og trekker 1 nytt kort.

Remo legger ut nok en mann (hår, nese, briller) som barn av det første paret, og det blir nok en scoring, med 2 poeng til både hår, nese og briller. ”Nå er det bare plass til et barn til på det andre slektsleddet” mumler Kathrine, og legger ned en dame (hår, hår, hår) i det tredje slektsleddet og viser at det første paret i det andre slektsleddet er foreldrene. Verdien av karaktertrekkene øker med hvert slektsledd og de er nå verdt 3 poeng, så håret får altså 9 poeng. ”Jeg lurer på om ikke Kathrine har hårbrikken” erter Brad og legger ned en dame (lepper, nese, ører) som makker til mannen i det andre slektsleddet. Tone legger ned en mann (lepper, ører, briller) i det tredje leddet, og viser at det tredje paret i andre slektsleddet er foreldrene. Derved scorer lepper, ører og briller 3 poeng hver.

Spillet fortsetter på denne måten inntil det syvende avkommet er på plass i det femte slektsleddet.

Oppsummering
Colvini har en tendens til å lage gode spill, med en svært svak relasjon til temaene. Disse er nok ofte trædd nedover av enten forlagene, eller så har han faktisk ikke tatt utgangspunkt i noen tematikk når han utvikler spill. Dette er et av unntakene, hvor tematikken ihvertfall er i nærheten av spilldynamikken. I første rekke er dette et spill hvor planleggingen av korthånden er i høysete. Dernest er det litt strategisk planlegging og timing av når en spiller hvilke kort.

Det er intet komplekst spill, men heller et enkelt og artig familiespill, som har en viss dybde som kan overraske litt etter et par spill. En av hovedgrunnene til det er at det faktisk er en viss bløffefaktor i spillet. Å legge ned nytt avkom uten at det bidrar for mye til de andres poengscoring og samtidig ikke viser for tydelig hva en selv prøver å score gir grunnlag for litt tikktakkeri.