Innhold
180 dobbeltsidige ”spørsmålskort”
1 korteske
42 spillerbrikker (7 brikker i 6 farger), brukes til å markere gjetninger
30 svarte hjelpebrikker, brukes til å markere hvor det scores poeng
1 løvefigur som brukes til å markere startspiller

Design/Tematikk
Den grønnhårede Friedemann Friese, som kanskje er mest kjent for Power Grid og et utall besynderlige F-titler, har altså her kastet seg over kunnskapsspillkategorien. Som navnet antyder, dreier spillet seg om verdens dyr. Spillerne skal komme med mer eller mindre kunnskapsbaserte gjetninger på dyrenes utbredelsesområder, vekt, høyder/lengder og halelengder.

Den originale tyske esken var veldig mørk og strengt tatt lite innbydende, så heldigvis har den norske utgiveren korrigert dette og gjort den mer blålig og på linje med den franske utgaven.

Innholdet er svært bra, men man kan jo undre seg over at dyrene er tegnet og ikke avbildet. Sannsynligvis er det et rettighets- og økonomispørsmål. Tegningene er bra de, men det hadde kanskje sett bedre ut med bilder. Uansett så er det ikke så viktig for spillet. Det andre som kan virke litt rart ved første øyekast er at verdenskartet, som vi er så vant til, har helt andre inndelinger. Kartet viser ikke landegrenser, men heller regioner som gir mer mening for topografi og dyrs naturlige utbredelse. Også dette er i tråd med spillets ide.

Reglene er litt utypiske for tyske spill å være, da det er en del mer tekst enn strengt tatt nødvendig. Men så etterlater de til gjengjeld svært får uklarheter.

Målsetning
Være førstemann til en gitt mengde poeng – avhengig av antallet spillere.

Regler/Spilldynamikk
Før spillet starter stokkes kortene og plasseres i kortesken. Det er nødvendig å stokke før første spill da dyrene ligger i serier etter arter; pattedyr, reptiler etc, og det er litt kjedelig å får 10 spørsmål om asiatiske fugler på rad. En annen ting er at alle ”spørsmålskortene” er tosidige, med en grønn ramm og en svart ramme. Siden med den grønne rammen er naturligvis med mer vanlige dyr, mens den svarte rammen angir mer eksotiske dyr. Spillerne kan velge om de vil spille med den ene eller den andre siden, eller rett og slett blande de to.

På kortene er det en tegning av dyret, og dets norske navn samt det latinske. Nedenfor tegningen er det angitt hvilke mål spillerne skal gjette på. Dette er som nevnt lenger opp; utbredelsesområder (antallet står nevnt), vekt, høyde/lengde og halelengde. Når kortene står i kortesken er dette det eneste spillerne ser.

På bakgrunn av denne informasjonen skal spilleren etter tur sette ut en gjettebrikke på omgang inntil spilleren ikke ønsker å sette ut flere eller ikke har flere å sette ut. Gjettebrikkene settes ut på spillbrettet. Spillbrettet er delt opp i tre deler; poengbane langs brettets ytterkant, et verdenskart med land- og havområder og en tredelt vekt/høyde/halelengde del. Det kan kun stå en gjettebrikke i hvert felt på brettet. Vekt/høyde/halelengde feltene er inndelt i ”passende” størrelser som 500-1000 kilo, 3-5 cm og 30-50 cm.

Poenget med dette er at dyr sjelden passer inn i matematiske tabeller, og kan derfor ha vekt eller halelengder som går over to og kanskje til og med tre felter. Og spillet gir spillere som har gjettet på felt som er inntil de riktige også får poeng. Dette gjelder for både tabellene og kartet. Antallet poeng på kartet er avhengig av hvor mange områder dyret finnes i, mens det er statisk for tabellene. Typisk kan en si at jo færre landområder jo mer poeng er både riktig og naboområdene verdt. Det varierer mellom 3 og 12 poeng for riktige gjett, og 1 til 8 poeng for naboområder. Tabellene gir 7 poeng for riktig gjett og 3 poeng for nabofelt.

Det spilles til en spiller passerer det angitte antallet poeng avhengig av antallet spillere; 120 poeng for 2-3 spillere, 100 poeng for 4-5 spillere og 80 poeng for 6 spillere. Normalt så brukes det 10-15 kort til en spiller har oppnådd disse poengsummene.

Typisk spillrunde
Spillerne får utlevert sine 7 brikker, hvorav de plasserer en på null(eller rettere 120) i poengbanen. Spørsmålskortene stokkes og en passe bunke plasseres i kortholderen.

Det første dyret det spørres om er en Ørkenspringrotte.
Remo starter og plasserer ut en brikke på feltet for 10 til 20 gram. Lars Erik er neste spiller. ”Jeg mener den har en lang hale, og tipper på 10 til 20 cm” sier han, og plasserer ut en brikke på det feltet. Kathrine er tredje spiller. ”Jeg ser at den har en utbredelse i 6 områder, så jeg tipper på Vest-Sahara” forteller hun. ”Jeg støtter deg der” sier Ylva og legger ut en brikke i Øst-Sahara.

”Tror dere er inne på noe her” sier Remo og legger ut i Atlasfjellene. Lars Erik tipper på at den har en lengde på 7 til 10 cm, kroppslengde uten hale. ”Jeg tror den også er i Sahel-beltet” sier Kathrine og legger ut en ny brikke i Afrika. ”Men de kan sikkert være på den Arabiske halvøy også” forteller Ylva før hun legger ut en brikke der.

”Jeg holder meg på vekten” forteller Remo og legger ut en brikke på 20 til 50 gram. ”Typisk deg Remo” sier Lars Erik, som også hadde tenkt til legge der. ”Men da går jeg for Afrikas Horn istedenfor. ”Får prøve meg på lengde, da” sier Kathrine og legger ut på 5 til 7 cm, uten halen. Ylva går for en halelengde på 7 til 10 cm.

Remo passer, og legger derfor ikke ut en ny brikke. Lars Erik og Kathrine velger også å passe. ”Det var da feigt” mener Ylva, og prøver seg på Vest Afrika. ”Og så stopper jeg også” forteller hun videre.

Remo trekker opp kortet og markerer med de små svarte brikkene, at Ørkenspringrotta hører hjemme på den Arabiske Halvøy, Atlasfjellene, Øst- og Vest-Sahara, Iran og Sahel-beltet. Den har en vekt på 45 til 75 gram, 9 til 11 cm lang og en halelengde på 15 til 25 cm.

Dette gjør at Remo får 7 poeng for brikken på 20 til 50 gram, siden det er riktig og 3 tilleggspoeng for brikken på 10-20 gram da den er ved siden av et riktig felt. Lars Erik får 7 poeng for riktig plassering av brikken på 7-10 cm i kroppslengde. Kathrine får 3 poeng for å være på feltet ved siden av det riktige feltet. Lars Erik får 7 nye poeng for brikken han plasserte på 10-20 cm halelengde og Ylva får 3 poeng. Dyret finnes i 6 landområder og hvert landområde er verdt 6 poeng, mens tilstøtende er verdt 2 poeng. Kathrine får 12 poeng for Vest-Sahara og Sahel-Beltet. Remo 6 poeng for Atlasfjellene, Ylva får 14 poeng for den Arabiske Halvøy, Øst-Sahara og Vest Afrika. Mens Lars Erik får 2 poeng for plasseringen på Afrikas Horn.
De flytter sine brikker på poengbanen, Ylva leder med 17 poeng, før Lars Erik og Remo på neste plass, begge med 16 poeng og Kathrine til slutt med 15 poeng.

Neste dyr er en Palmegekko, med utbredelse i to områder.
Lars Erik er startspiller denne turen og velger å sette en brikke på 10 til 20 cm.”Jeg tipper på Amasonasbassenget” sier Kathrine. ”Er du sikker på det?” spør Ylva ertende. ”Nei, jeg har jo sååå lyst til å miste en brikke!” svarer Kathrine. ”Jeg har mer tro på Madagaskar” forteller hun og passerer ut en av brikkene sine der. Remo velger å sette en brikke på halelengde 20 til 30 cm. Samtidig som han gestikulerer med antatt fyrstikkeskestørrelser.

”Jeg aner ikke hvor dyret hører til” sier Lars Erik og plasserer en brikke på halelengde 10 til 20 cm. ”Da tror jeg den må ha en hale på 7 til 10 cm” mener Kathrine. ”Det er jo poeng å hente å være på plassen ved siden av det riktige” sier Ylva og plasserer en brikke på 7 til 10 cm kroppslengde. ”Nja, skal jeg gi meg nå” tenker Remo høyt, tydeligvis ikke da han plasserer en brikke på de Indonesiske øyer.

Lars Erik melder pass. ”Jeg satser en ekstra på Karibia” sier Kathrine. ”Jeg stoler på deg Remo” og legger ut en brikke på Melanesia. ”Skal du passe nå dag, Remo” spør Lars Erik. ”Nei, jeg prøver meg på Mikronesia” svarer han. ”Svært så sikker du er da” kommenterer Lars Erik. ”Jeg vet jo ikke, men når man har sagt A så må man si B” svarer han. ”Jeg er ikke sikker så jeg passer” forteller Kathrine. ”Enig med deg Remo” sier Ylva og legger ut på Sørøst Asia. ”Nå stopper jeg” sier Remo, og det samme gjør Ylva.

Lars Erik tar kortet og plasserer de svarte brikkene på de 2 områdene som Palmegekkoen lever i: de Indonesiske øyer og Melanesia. Den har en kroppslengde på 14 til 17 cm og en halelengde på 8 til 9 cm.

”Auda” sier Kathrine og fjerner de to brikkene som hun plasserte i Sør Amerika. Ylva mister sin brikke fra Madagaskar og Remo mister sin brikke på halelengde på 20 til 30 cm.

Lars Erik får 7 poeng for riktig kroppslengde og Ylva får 3 poeng for nabofeltet. Kathrine får 7 poeng for riktig halelengde og Lars Erik får 3 poeng for å være på feltet ved siden av. Og med bare 2 områder i utbredelse er hvert riktig område verdt 10 poeng og feltet ved siden av er verdt 5 poeng. Remo og Ylva får 15 poeng hver.
”Hvordan visste du hvor den hørte til” spør Ylva, Remo. ”Visste og visste, men jeg mener å ha sett det dyret på Animal Channel en eller annen gang, mener å huske den hvite stripen på ryggen” svare han. ”Akkurat” sier Ylva, ”hvem husker sånt?” kommenterer hun.

Ylva leder fortsatt, nå med 35 poeng, Remo på andre med 31 poeng, Lars Erik kommer på tredje med 26 poeng og Kathrine holder seg bakerst med 22 poeng.
Hver spiller som mistet en eller flere brikker får tilbake èn brikke, før neste runde begynner. Det betyr at alle unntatt Kathrine har alle sine brikker i spill, siden hun mistet 2 brikker.

Oppsummering
Vi har ved flere anledninger etterspurt mer innovasjon i kunnskapsspillsjangeren, og må vel si at vi er blitt hørt – kanskje ikke akkurat direkte – men det er kommet mange gode og nyskapende spill i denne sjangeren de siste par årene. For quizpuristene er vel neppe Vett og Vedding eller Fauna gode spill, men for mang av oss som kanskje er mer glad i puggingen, men foretrekker å bruke analytiske evner er disse spillene morsommere.

Fauna er et glimrende spill, som både premierer reell kunnskap og samtidig gir spillere med mindre kunnskap men mer taktiske evner muligheten til å spille på like vilkår. Dette er elegant gjort ved at spillere scorer poeng for å være på nabofelt også. Samt at man kan score godt med poeng på utbredelsesområdene og det som oftest er flere enn 1, kan en legge seg tett på de motspillerne man tror har greie på det spesifikke dyret.

Vi har hatt et par artige situasjoner med akkurat dette; hvor en spiller var sikker på at nebbdyret hørte til i Sør-Amerika, og den spilleren som faktisk visste at det hører til i Australia holdt igjen sin utplassering på utbredelse ved å sikre seg poeng på vekt og lengde først. Ved en annen anledning satte spilleren som satt med faktaene om et dyrs utbredelse ut den første brikken bevisst på feil kontinent. De andre spillerne fulgte opp på naboområdene, og ved neste korsvei plasserte faktaspilleren ut på riktig kontinent og sikret seg alle riktige utbredelsesområder!

Fauna er altså et spill som både hensyntar de kunnskapsrike og de med mer analytiske evner. Det er for eksempel veldig hendig å ha en ide om hvor mye en halvkilo er i forhold til et gitt dyrs størrelse. Om en VET at et gitt dyr veier så mye, og kan forestille seg størrelsesforholdet til et annet dyr, blir vekten letter å anta.

Fauna anbefales til alle som har den minste interesse for verdens dyr eller ønsker å gi sine yngre håpefulle litt påfyll til naturfagtimene.

Men, det er også, som nærmest uunngåelig for kunnskapsspill om dyr, noen punkter å rette på. På norsk har mange dyr et navn som gir sterke hint om hvor det hører til, noe som tydeligvis ikke er tilfelle på tysk, da dette gjør gjetting på utbredelsesområder betraktelig mye enklere. Men viktigst er det nok at det også har sneket seg inn direkte feil på dyrenes navn. Også dette er svært forståelig, men synd. I Norge finnes det ikke, etter det vi vet, noe enhetlig register over alle verdens dyr, men derimot mange avhengig av type og art. Og ikke nok med det; leksika, fagmennesker og spesielt interesserte operer med forskjellige navn. Dette blir tydeligere jo mer eksotisk dyret er. Så det finnes, for dette spillet, unnskyldende faktorer hva fakta angår. Men det gjelder ikke alle feilene. Noen feil ser også ut til å være grunnet litt grunn faktasjekking eller stor tro på enkelte kilders autoritet. Og i den anledning er wikipedia et stort problem! Mange ”snille og godtmenende” entusiaster har ikke alltid rett.

Et eksempel på dette er Lyserød ara, som den omtales som både på wiki og en del andre fuglekjennere, heter egentlig Gulvingeara. Det norske språk utvikles stadig i mer engelskspråklig retning, og det er tydeligvis enklere å gjøre en rask oversettelse av det engelske navnet enn faktisk å finne det korrekte norske. Altså ikke nødvendigvis for spillets oversettere, men for de som oversetter på eksempelvis wiki.

Avslutningsvis skal det nevnes at en av paneldeltagerne er tilkjent oversettelsen av spillet, men det dreier seg kun om regelheftet – ikke dyrene.