Innhold
5 sett med 10 kort (3,5,8,11,15,-5,-8, 0, leken hund og sint hund)
5 musekort (katta i sekken, 2,3,4,6)
76 mus (sjetonger)

Design/Tematikk
Den notoriske ”grønne” spillutvikleren Friedemann Friese med sine grønne esker, F-baserte titler og grønne hår har utviklet og selvutgitt spill siden tidlig på 90-tallet. Han fikk god respons sine mer eller kanskje heller mindre seriøs temaer, og utviklet stadig sine produksjoner. Sitt store gjennomslag kom med Funkenschlag (senere Power grid), men han har hele tiden også utgitt mindre spill. Felix – the catt in the sack er i denne kategorien. Typisk ukomplisert, enkel underholdning.

Et annet svært typisk trekk ved FF’s spill er det artige grafiske uttrykket på eske og innhold. Han tegner en del selv også, men overlater i dag dette arbeidet til profesjonelle. Men, tydeligvis og heldigvis holder han overoppsyn med det selv. Nærmest alle spillene har et tegneserieuttrykk som viser FF’s interesse for denne kulturen og ikke minst har han som oftest lagt inn en karikatur av seg selv et eller annet sted på eske eller innhold. Så er ikke tilfelle her, men tegningene er flotte!

Sjetongene er standardvare som er litt forvokste sjetonger fra Maxi-Yathzee, eller loppespillet eller lignende. Kortene er litt større enn hva vi er vant til fra en kortstokk, men er av svært god og tykk papp, som det vil ta tid før en sliter ut.

Friese klarer ikke alltid å følge opp den normalt svært gode måten å skrive regler på som tyskerne generelt er kjent for. Så er også dessverre tilfellet her. Nå er spillideen så enkel at det ikke er så viktig, for du skjønner det hele etter første runde, men det er litt irriterende at det faktisk trengs og det er et par uklarheter som ikke er spesifikt avklart. Det er bagateller som mange nok ikke tenker over, men når man først er i situasjonen er det irriterende. Eksempelvis; hvordan skal en fordele musene på musekortene om det ikke er nok til alle kortene? Hva skjer om det er to like gode eller like dårlige kort samtidig med at det er en hund i sekken? Spissfindigheter, men allikevel.

Målsetning
Samle flest poeng over 9 runder, bestående av kort og mus.

Regler/Spilldynamikk
Før spillet starter legges musekortene opp på bordet i stigende rekkefølge (altså katta i sekken, 2, 3, osv.). Alle kortene brukes ved 5 spillere, 3’eren fjernes ved 4 spillere og en bruker kun 3 & 6 kortet ved 3 spillere. Hver spiller får sitt sett med kort og 15 musesjetonger. Så trekker spilleren til 1 kort fra hver hånd som legges vekk uten at noen av spillerne får vite hvilke kort det er.

Før første runde legges det musesjetonger i henhold til verdien på musekortene. Deretter velges en startspiller, og man er i gang. Startspilleren velger et av sine kort og legger det ned under ”katta i sekken” kortet. Deretter legger spillerne etter tur ned ett kort under de gjenværende musekortene. Når dette er gjort snur startspilleren opp kortet han/hun la ned, og må så legge inn et bud for alle de utlagte kortene. Budet kan ikke være 0. Deretter høyner eller passer de følgende spillerne. Når en byr må spilleren legge riktig antall mus foran seg på bordet. Når en spiller passer, får denne spilleren musene som ligger igjen på det laveste musekortet, altså minst 2 for førstemann ved 4 spillere. Når dette er gjort snus det neste kortet i rekken, og derved blir det mer informasjon tilgjengelig for alle de gjenværende spillerne. Runden fortsetter med budgivninger og passer til en spiller blir sittende med det høyeste budet og tar alle kortene som ble lagt ut denne runden.

Så legges det opp nye mus på musekortene, startspillerbrikken går til spilleren som vant forrige runde og kortene legges ut for en ny runde. Det hele gjentas over 9 runder, og da telles musene til hver spiller opp, og spilleren med flest poeng vinner.

Kortsettene har verdier mellom 0 og 15 plusspoeng, -5 og -8 poeng og ikke minst er det to morsomme hunder som skaper litt mer kaos. Den lekne hunden skremmer vekk katten med den høyeste negative verdien, og den sinte hunden skremmer vekk katten med høyest positiv verdi. Dette gjelder kun om det er 1 av disse i runden, om det er 2 eller flere hunder jager de hverandre med de tar ikke med seg noen katter.

Typisk spillrunde
Før spillet starter settes det opp. Siden der er fire spillere trekkes det ett kort fra hver spiller som legges vekk, og hver spiller får 15 mus. Deretter legges muskortene opp i kronologisk rekkefølge og hver spiller legger på tilsvarende mengde mus på disse kortene.

Spillerne legger så etter tur ned ett kort under ett av musekortene. Remo er startspiller og legger ned sitt kort under ”katta i sekken”, Lars Erik legger under 2’er kortet, Ylva under 4’er kortet, etc.

Når alle kortene er lagt ut, begynner budrunden. Spillerne konkurrer om å samle inn de beste kortene, og en byr på hver ”hånd” med musene. Når en spiller passer, får han/hun musene på musekortet med lavest verdi, og snur samtidig opp det neste kortet i rekken. På denne måten blir det stadig mer info tilgjengelig for spillerne.

Remo begynner og viser opp sitt startkort – 15. ”Da byr jeg 5 mus, jeg” sier han. Lars Erik melder 6. ”Jeg byr 8… nei forresten, det er ikke nå smart så tidlig. Jeg passer” avslutter hun. Hun får derfor de to musene fra musekortet. Deretter snus det neste kortet opp, som ligger under musekort 4 – en 3’er. Kathrine har nå altså kunnskap fra to åpne kort samt sitt eget kort. ”Da byr jeg 7” sier hun.

”Da er det vel neppe en hun her, men jeg syn det blir dyrt… jeg trekker meg sier” Remo, og mottar på denne måten 4 mus. Kortet som snus opp er en 0’er. ”Jeg høyner til 8” sier Lars Erik. ”Hihihi, vær så god, jeg passer” sier Kathrine. Lars Erik samler inn kortene som gir 18 poeng.

Før neste runde fylles musekortene opp med mus igjen. Lars Erik blir startspiller for neste runde, og legger ned sitt kort først, og deretter de andre. Lars Erik snur opp sitt kort – 5, og byr 5. Ylva byr 6. Kathrine høyner til 7, og Remo passer og mottar 2 mus. Neste kort åpnes – liten hund. Lars Erik trekker seg og mottar 4 mus, og det neste kortet som åpnes er en 3’er. Ylva høyner til 8, og Kathrine passer. Det siste koret viser seg å være enda en 3’er, så Ylva betaler 8 mus for 11 poeng. ”Den lille hunden hjelper meg ikke, da det ikke var noen negative kattepuskort”.

Ylva blir startspiller og alle spillerne legger ned ett kort. ”Jeg byr 5” sier hun, og Kathrine følger umiddelbart opp med et pass. Det nye åpnede kortet viser seg å være -5. Remo passer også, og kortet er 0. Lars Erik passer også, og kortet er -8. ”Ojsann, Ylva, det var definitivt katta i sekken! Minus 10 poeng for 5 mus” erter Kathrine. ”Ja, dette var for tusan kattastrof!” svarer Ylva.

Oppsummering
FF har i denne anledningen forsøkt seg på en ellers ganske utprøvd sjanger – budgivningsspill. Det er flere fallgruver her og svært mange varianter er allerede lansert både som brett- og kortspill. I Felix er det blind budgivning som står i høyestet, og dette kan være ganske vrient for folk å få oversikt over. Hvor mye er noe verdt? I tillegg kommer fort spørsmålet om hvor mye kan en by uten egentlig å ha noe særlig med info?

Mange har funnet dette spillet interessant og fremhever dets muligheter for å bløffe. Vi vil nok ikke uten videre støtte det siste, da det er svært få muligheter til å bløffe. For det første fordi en sjelden får mer enn en mulighet til å by, og dernest er det for stor risiko for at motspillerne passer. Så fort en eller flere spillere passer øker infoen for de gjenværende spillerne, og siden dette skjer etter det stående budet blir budet veldig for gjennomsiktig. Den tredje grunnen til at bløffin i dette spillet ikke er optimalt er at det må være en bonus å forsøke seg. Som oftest er det motsatt i dette spillet. Risikoen for å bli sittende med kortene som er lagt opp er stor om budet er høyt, og å være nest siste spiller kan ofte være en meget god deal, da det gir 6 mus.

Så alt i alt er spillet for så vidt artig, men ikke noe hvor en har stor kontroll. Det er såpass kort at det ikke er noe problem, men ikke forvent noe dyp spillopplevelse.