Innhold
58 nummererte verdikort
21 øykort
17 grytekort

Design/Tematikk
I den grad Fettnapf har et tema må det vel være øyhopping til øyer bebodd av kannibaler. Det høres jo unektelig svært utrivelig ut, og ikke akkurat politisk korrekt, men heller ikke helt riktig. Så vi kan vel heller si at spillet ikke har noe utpreget tema.

Designet har ingen referanser til temaet, med unntak av at øykortene som har en liten øde øy tegning og kortene en skal unngå har en gryte avbildet.

Kortene er ellers av standard kvalitet, med en et tynt lag plast over pappen. De vil nok ikke tåle hundrevis med spillinger av potetgulldekkede fingre.

Reglene er kort og greit beskrevet med gode billedeksempler.

Målsetning
Unngå å måtte trekke det fjerde grytekortet.

Regler/Spilldynamikk
Fettnapf har altså 3 typer kort; verdikort, øykort og grytekort. Disse brukes forskjellig, men påvirker selvfølgelig spillet på hver sin måte. I all hovedsak er det verdikortene som er grunnlaget i spillet, mens øykortene skaper hindringer og presser frem inntrekking av grytekortene.

Spillet starter med at hver spiller får 3 verdikort (0-9) og 2 øykort (10-30), så legges øykortene til side og det øverste kortet fra bunken med verdikort snus og danner begynnelsen på avkastbunken.

Fra nå av går spillet med klokken rundt bordet, og hver spiller må legge et av verdikortene fra hånden på avkastbunken. Deretter må spilleren annonsere den nye summen på avkastbunken. Fra begynnelsen av går summen oppover til den overskrider 30, og snur så til å gå nedover til summen blir lavere enn 10.

Så langt, så greit. Problemet er at så fort en annonserer en sum som er lik med tallet en annen spiller har på et av sine øykort faller du i dennes gryte og må trekke et grytekort. Spilleren som har øykortet må vise frem kortet. Ettersom en taper når en trekker det fjerde grytekortet er altså oppgaven å unngå å havne på de andres øyer.

Spillet blir heller ikke enklere ut over i spillet, da spilleren til høyre for spilleren hvis tur det er får trekke et nytt øykort når summen på avkastbunken overskrider 30 eller går under 10.

Øykortene spillerne sitter med er ikke en stor hemmelighet, da alle spillerne må vise frem hvilke kort de fikk ved spillets start, og også vise de en får underveis frem før de legges til hånden som holdes skjult.

Det er derfor et viktig hukommelseselement i spillet.

Typisk spillrunde
Tore kaster seg over kortstokken, stokker og deler ut to kort til hver. Hege får øykort 11 og 17, Remo får 16 og 20, Kathrine har fått 18 og 22 og til slutt fikk Tore 12 og 24. ”Her blir det tett mellom tallene” kommenterer Tore.

Det øverste kortet fra verdikortbunken vendes opp og viser en 2’er. ”Da er det bare å sette i gang” sier Hege og legger ut en 7’er. ”Altså totalt 9” sier hun og trekker et nytt kort. Remo følger på med en legger ned 4 og sier 13, og trekker et nytt kort. ”13, ja” sier Kathrine, hun legger ned en 8’er, ”det skulle bli 21” fortsetter hun før hun trekker et nytt kort. ”Fint” sier Tore, ”da prøver jeg å presse Hege over 30 grensa, han legger også ned 8 og total summen blir 29. Han avslutter sin runde med å trekke inn et nytt kort.

”Ok” sier Hege hun legger ned 5, totalt blir det 34 og trekker et nytt verdikort til slutt. ”Da gikk du over grensen” minner Kathrine om og Tore kan trekke et nytt øykort. Han trekker det øverste og viser 15 til alle spillerne før han plasserer det på hånda med de andre. ”Da begynner vi å telle nedover igjen” sier Remo og legger ned en 5’er. Altså tilbake på 29. Kathrine legger ut en 3’er, totalt 26. ”Da legger jeg på en 0’er og verdien blir stående på 26” sier Tore.

”Det er vel ingen som har 23” sier Hege og legger ned en 3’er. ”Nei mulig det” sier Remo og legger ned en 6’er og sier 17. ”Nei vent nå!” roper Hege, ”jeg har 17” sier hun og viser frem øykort 17. ”Ja, jeg vet det, men hadde ikke noe særlig valg” svarer Remo tørt og trekker inn et grytekort. ”Jeg fortsetter med en 3’er” forteller Kathrine og totalen blir 14. ”Fint da setter jeg opp Hege igjen ved å legge ut en 4’er, så verdien blir 10” forklarer Tore.

”Ja den eneste muligheten jeg har for å ikke gi deg et nytt øykort er å ha en 0’er” mumler Hege og legger ut en 5’er. Verdien er nå nede på 5. Tore trekker inn øykort 25.

Slik fortsetter spillet til en spiller trekker inn sitt fjerde grytekort.

Oppsummering
Fettnapf er ingen stor strategisk utfordring, men fungerer bra som et enkelt lite oppvarmingsspill. Yngre spillere kan nok også finne litt moro i spillet.

Spillet vil trolig ikke passe for de spillere med mye spillerfaring da det nok er i enkleste laget, og hellet spiller en vesentlig rolle. Hvilke verdikort en trekker har en jo ingen kontroll på, og selv om en kan legge ut slik at verdien blir øyer en selv har på hånden vil det stort sett fungere som en påminnelse om hva du har på hånden for de andre spillerne. I tillegg vil det uten tvil være situasjoner hvor du ikke har andre muligheter enn å enten satse på at summen du legger opp til ikke innehas av noen eller at du rett og slett ikke har noe valg.

Richard Staupe har fått utgitt et 40 talls spill, men har vel ikke enda levert noen storselgere. Tittelen han kanskje er mest kjent for så langt er nok Edel, Stein & Reich, som Alea gav ut for noen år siden. Ellers er det mange kortspill hvorav flere er myntet på barn.