Hein Spiele er for oss et nytt bekjentskap, men det var en del snakk om et annet spill fra dette selskapet for noen år siden – Dimenticato. Etter hva vi har klart å få med oss så var dette en Ludo variant.

”Reglene er meget enkle og minner mye om Domino” forklarer Kathrine, ” men her skal en forsøke å lukke kamrene edelstenene ligger i”. Hver spiller starter med 4 brikker på hånden, og det legges opp en gitt mengde brikker åpent som ikke kan brukes før på slutten av spillet. Førstemann legger bare en brikke ut, og trekker en ny. Dette gjøres på rundgang, men en kan i starten kun legge brikkene ut slik at de danner et 7 x 7 kors, og deretter kun i de oppståtte hjørnene. Brikkene har typisk ”vegger” fra hjørne til hjørne og består av 3 eller 4 fargesektorer. Disse fargesektorene må stemme overens med tidligere utlagte brikker, og ”veggene” skaper rom. På ca en tredjedel av brikkene finnes det edelstener og det er disse en prøver å stenge inne i rommene. Hver spiller har en farge, og hver farge kan maksimalt stenge 12 edelstener inne.

Spillet slutter når enten alle brikkene er plassert ut eller det ikke er mulig å plassere flere. Da teller en opp hvor mange edelstener en har klart å stenge inne, og den med flest har vunnet.

Florentiner Domino er et ikke alt for dypt strategispill, hvor ganske mye er overlatt til tilfeldighetene gjennom brikketrekkingen. På denne måten kan det være svært vanskelig å komme tilbake i spillet om ens viktigste brikker blir liggende til slutten av spillet. Jo før en får ut brikkene sine med edelstenene, jo mer sannsynlig er det at en sikrer seg dem. På denne bakgrunn passer spillet mer som en innfallsport til strategispill eller hjernebrynere eller som lett familieunderholdning hvor det ikke er så farlig om en vinner eller taper. Det dreier seg mer om taktiske valg enn strategi i og med at en ikke har kontroll over egne brikker.