Innhold
1 spillbrett
2 x 18 brikker (1 sett hver av blå og oransj)
2 x 13 brikker (1 sett hver av turkis og rosa)

Design/Tematikk
Sid Sackson var en av de største utviklerne av vår tid, med over 90 registrerte titler på geek’en. Focus var nok en revolusjon i sin samtid, og har takket være sin Spiel des Jahres seier i 1981 (18 år etter opprinnelig utgivelse) fremdeles tilgjengelig i det tyske markedet. Fremdeles har Focus noe å fare med, selv om det har kommet mange spill etterpå som bygger videre på det geniale konseptet Sid Sackson her kom opp med.

Det finnes naturligvis en stor mengde forskjellige utgaver av Focus, da det har vært utgitt av flere forskjellige utgivere. Forskjellene ligger stort sett i design av eske og brett, samt fargevalg på brikker. De tidligere utgavene er kanskje enklere, men på den annen side ofte mindre glorete enn de senere. Det virker også som den foreløpig siste utgaven er fra 1980-tallet, med ”flotte” pastellfarger og det hele. Strengt tatt kunne dette spillet godt fortjene en ny utgave med et litt oppdatert innhold, men disse skjønnhetsfeilene påvirker jo ikke selve spilldynamikken.

Regelheftet er velskrevet og tydelig, med masser av eksempler, som er det som gjør at det hele tatt blir et hefte og ikke kun en side. Reglene er så enkle at de ikke trenger så mye plass.

Målsetning
Være spilleren som er den eneste som har brikker igjen på brettet, eller på toppen av stablene.

Regler/Spilldynamikk
Spillbrettet består av et bredt plusstegn, med topper i rekker. Spillebrikkene er domer, som naturligvis passer på toppene. I tillegg kan domene stables. Før spillet starter plasseres domene etter et gitt mønster.

Hver runde skal spilleren flytte en av sine brikker, eller en av stablene. Brikkene kan kun flyttes loddrett eller vannrett, og altså ikke diagonalt. Ettersom brettet i utgangspunktet er så godt som fylt, består de første trekkene i å flytte en av sine brikker oppå en annen brikke. Spilleren som har brikken på toppen av stabelen kontrollerer hele stabelen. Akkurat dette er ganske likt ”Hatt over hatt”.

Om spilleren ønsker å flytte på en stabel fremfor en enslig brikke, er det tillatt. Stabelen må da flyttes så langt i en rett linje så mange felter som det er brikker i stabelen. Hvis stabelen på denne måten blir over 5 brikker høy, må det fjernes brikker fra bunnen av stabelen så kun blir stående en stabel med 5 brikker. Av brikkene som fjernes tas motspillernes brikker ut av spill, mens egne brikker plasseres foran spilleren. Disse frigjorte egne brikkene kan i en senere runde fritt settes i spill igjen hvor som helst på brettet. Dette betyr at de også kan plasseres på toppen av stabler som tilhører motstanderen.

Om ikke har lyst til å flytte hele stabelen, er det også tillatt å splitte den. Da plukker en opp det antallet brikker fra stabelen som en ønsker å flytte felter, og lar resten av stabelen bli stående der den er.

Spillerne flytter etter tur, og spilleren som er den eneste som har brikker (enten frittstående eller på toppen av stabler) på slutten av sin tur vinner.

Oppsummering
Mange kunnskapsrike personer, som eksempelvis Bruno Faidutti, setter dette spillet svært høyt, og mener til og med at Focus er utgangspunktet for alle abstrakte ”stable-brikker” strategispill.

Focus har stor dybde, og hvert trekk har stor innvirkning. Valgenes kvaler blir store, selv om hvert trekk kan analyseres. Focus kan spilles av opptil 4 spillere, men er strengt tatt best som tomannsspil.

Som ny Focus spiller vil en ofte sette pris på det aggressive angrepsspillet, og relativt korte spilletiden. Etter hvert som en får mer erfaring, blir en stadig mer interessert i å utvikle gode angreps- og forsvarsstrategier.