Vi får en liten slump i startkapital og må hurtig velge om vi skal ta utdannelse eller basere oss på å stige i gradene ved hjelp av hardt arbeid. Når dette valget er gjort raser vi av gårde på livets landevei med større eller mindre hell i forhold til hvor vi lander etter terningkastene, og hva slags kort vi trekker når vi skal trekke hendelseskort.

”Hvorfor kan jeg ikke ta etterutdanning?” surmuler en litt uheldig Tore som gamblet på lite utdannelse og blir kronet med en ”stusselig” stilling med særdeles lav inntekt i forhold til oss andre. Eneste fordelen er at Remo til gjengjeld må kjøpe den dyreste boligen i spillet, ene og alene fordi han har inntekt til det. Noe han finner lite interessant ettersom spillerne ikke får noe igjen for boligene når status skal gjøres opp på gamlehjemmet.

Vi forflytter oss gjennom livet og blir utsatt for brann, som viste at det var lurt å kjøpe forsikring, finner partnere og får barn, samtidig som vi stadig må betale for en ny bil, betale inn lånene våre og av og til oppleve at alt blir snudd på hodet og vi må bytte jobb og da rett som det er til en særdeles lavtlønnet gruppe.

Kathrine blir svært fornøyd da hun kommer seg til mål og har sikret sine 4 life-kuponger. Resten av oss kommer diltende etter til det berømte hjemmet, og når alle er samlet skal status gjøres opp. Selv om Remo har lyktes med å beholde en stor inntekt gjennom største delen av spillet, blir det Hege som i sluttspurten har skaffet seg mye ekstrakapital gjennom hendelseskortene og sine 4 lifekuponger som har samlet seg den største formuen.

Dette er på en måte alt. Game of life skal være et overraskende og spennende spill for familien, men det viser seg å være uengasjerende og et spill hvor en faktisk har klart å vise hvor meningsløs den amerikanske drømmen i virkeligheten er. Her blir en fratatt de fleste valgmuligheter og det gjør spillet fullstendig hellorientert. Ens muligheter til både å påvirke sitt eget eller andres liv er ikke til stede, og da blir det lite dynamikk.

Vi blir på en måte sittende med en litt flau smak i munnen, og lurer egentlig på hvem som finner spill som dette interessant. Spillet er for enkelt for voksne, og barn utfordres ikke på noe fornuftig område. Som familieunderholdning, er det faktisk mer moro med både, Cluedo, Scotland Yard og Monopol, får å ta de velkjente.