FFG har i tillegg funnet en nisje ved å utvikle brettspill av etablerte PC-spill som Warcraft og Doom eller som i dette tilfellet en av de største fantasylitteratursuksessene i den senere tid. Dette har bidratt til å åpne en del dører for FFG og kanskje ikke minst vekket interessen for brettspill blant en ny gruppe spillere.

Vi var vel ikke helt fornøyd med Warcraft, og et av ankepunktene har allerede blitt utbedret gjennom utgivelsen av et tilleggssett. GoT har generelt fått en noe bedre mottagelse enn Warcraft, så vi satte oss ned med godt mot og så frem til en god og lang kveld i Westeros.

”Det er da veldig mange brikker og deler her da” konstaterer Lars Erik. ”Ja, men det ser jo svært innbydende ut” mener Remo. Hver spiller trekker et huskort og får utdelt de tilhørende brikkene og kortene. Dernest plasseres startarmeene i henhold til huskortet. Armeene består av infanteri og riddere. Infanteriene og båtene har 1 poeng i kamp, mens ridderne har 2 poeng. En armee består av 2 eller flere enheter i sammen område, og kan bestå av en blanding, men båtene er alltid for seg selv. En enhet som står for seg selv, danner ingen armee, og teller på den måten ikke mot begrensningene i forpleiningene. Lars Erik (Stark) får nesten fritt leide i den nordlige delen, Kathrine (Baratheon) er alene på østkysten og Remo (Lannister) og Ylva (Tyrell) blir så godt som naboer på den vestlige kysten. Dernest deles sesongkortene i 3 bunker og stokkes hver for seg. Disse kortene skal gjenspeile hendelser og endringer gjennom årstidene. Deretter plasseres det markører på forpleiningsfeltet, og ikke minst på de forkjellige innflytelsesområdene. Så plasseres ”wildling” markøren på 0-feltet på toppen av brettet og sluttlig omgangsmarkøren.

”Ja vel, så var alle forberedelsene gjort. Hva skjer så?” spør Ylva. ”Det er i prinsippet ganske greit. Først så skal det øverste kortet i hver av sesongbunkene snus og løses hver for seg. Deretter skal vi planlegge forflytninger og eventuelle slag ved å gi armeene våre ordre skjult for hverandre. Til slutt gjennomføres ordrene” forklarer Remo. ”Det høres jo unektelig ganske greit ut, men hvorfor er det da såpass mange regler?” spør Lars Erik. ”Som normalt må jo alle sesongkortene, ordrene og slag forklares” smiler Remo. ”I tillegg er det ganske mange forskjellige mekanikker som påvirker hverandre her” utdyper Kathrine. For det første er det begrensinger i hvor mange tropper en kan ha. Dette avgjøres i henhold til hvor mange områder med tønner en besitter. Jo flere tønner jo flere og større armeer. For det andre kjemper vi om å bli kongen av Westeros, og til dette brukes det 3 innflytelsesområder. Disse områdene er vesentlig for ting som turrekkefølge, stridsmakt og armèledelse. Endringer i rangeringene her skjer når gitte sesongkort dukker opp. Da byr spillerne på rangeringen. For det tredje består slagene av angriper og forsvarer spiller ett kort hver for å øke armeenes styrke. Disse huskortene representerer ledere som har gitte evner. ”Akkurat. Det er ikke så enkelt allikevel forstår jeg” mumler Ylva.

I første runde snus det ikke sesongkort, så spillerne går rett på planleggingsfasen. Den består i å gi armeene ordre. Ordrene gis ved at spillerne legger markører med symboler ned i området armeene står i. Symbolene representerer følgende ordre; marsj, forsvar, støtte, plyndre og befeste posisjon. I utgangspunktet har hver spiller 2 av hver av disse ordrene, men kan i tillegg bruke ordre fra et ekstra sett med ordre som er merket med en stjerne. Antallet en får lov å bruke fra dette ekstra settet er avhenging av rangeringen i hoffet. Jo høyere rangering jo flere ekstra ordre. Marsjordren gir armeen mulighet til å forflytte seg og gå i kamp. Forsvarsordren gir kun armeen et ekstra forsvarspoeng. Støtteordren gir armeen mulighet for å støtte en annen armee i kamp. Plyndringsordren gir mulighet for armeen å fjerne en av motstandernes ordre ved siden av armeen. Befest posisjon ordren gir spilleren rett til å hente inn maktbrikker i henhold til områder med kroner.

”Da har alle plassert ut ordrene de vil gi?” spør Kathrine. Alle nikker, og begynner deretter å snu ordrene sine. Ettersom ingen fiendtlige armeer grenser til hverandre i begynnelsen har ingen spilt plyndringsordre, som skal løses før resten. Siden Kathrine er best rangert på Jerntronen er hun førstemann. Hun flytter en av de to båtene hun har stående i Shipbreaker Bay nordover til Narrow Sea. Hun er en marsjordre til, men den kan hun ikke gjennomføre før alle har gjennomført en marsjordre. Remo er nestemann, og flytter sin armee fra Stoney Sept til Harrethal. ”Hadde jeg nå hatt en maktmarkør kunne jeg ha lagt igjen den i området jeg flyttet ut fra og på den måten beholdt kontrollen over det” forklarer Remo. Lars Erik flytter sin båt fra Shivering Sea til Narrow Bay. ”Båter kan ikke gå til kamp mot hverandre, så de deler området i fredelig sameksistens” forklarer Kathrine. Så flytter Ylva sin båt fra Redwyne Straights til Sunset Sea. Deretter flytter Kathrine hele armeen i sitt hjemmeområde til Crackclaw Point. Remo flytter sin ridder fra sitt hjemmeområde til Riverrun. Lars Erik flytter et infanteri fra sitt hjemmeområde til Stoney Shore. Kathrine har ikke flere marsjordre, så hun lar turen gå til Remo som flytter båten sin fra Golden Sound til South Sea. Lars Erik har heller ikke flere, men Ylva flytter et infanteri fra sitt hjemmeområde til The Reach. ”Nå har alle marsjordrene blitt utført, og da kan alle forsvar og supportmarkører fjernes siden det ikke ble noen slag noe sted” forklarer Kathrine. ”Det var det jo ingen som hadde spilt ut denne runden” sier Ylva. ”Nei, men om noen hadde gjort det så hadde dette skjedd. De eneste brikkene som nå skal ligge igjen er befeste posisjonsordrene” forklarer Kathrine videre. De utføres på samme måte som marsjordrene, en av gangen på rundgang. Alle utenom Remo har spilt en slik ordre, og Kathrine mottar 2 maktmarkører (1 for ordren og 1 fordi den ble spilt i et område med en krone). Lars Erik og Ylva får en markør hver. ”Da var vi gjennom første runde” sier Remo og flytter omgangsmarkøren til andre felt.

”Da starter vi andre runde med å snu toppkortene på de 3 sesongbunkene og løser dem før vi starter neste planleggingsfase” forklarer Kathrine videre. Det første kortet er mønstring, som gir nye armeer til spillerne. Hver festning gir 2 mønstringspoeng og hver by gir 1 mønstringspoeng. Disse poengene må brukes i det området de anskaffes, og det er nå viktig at spillerne ikke overskrider forpleiningsbegrensningene. Kathrine har 2 poeng for Dragonstone, og setter inn 2 infanterier i tillegg til et infanteri i Crackclaw som har 1 poeng. ”Jeg holder meg akkurat på grensen, da jeg kan ha en armee på 2 og en på 3 enheter med en forpleining på 1 tønne” sier hun. Remo har 5 poeng og setter inn et infanteri i Harrethal, Riverrun og Lannisport, samt en båt i Golden Sound og Ironman’s Bay. Lars Erik har 3 poeng og setter inn en båt i Shivering Sea og et infanteri i Winterfell og White Harbor. Ylva har også 3 poeng og setter inn en båt i Redwyne Straights og et infanteri i The Reach og Highgarden.

Det andre kortet heter ”Game of Thrones” og gjør at alle spillerne får maktmarkører for hvert område som har en krone. Kathrine og Remo får 2 hver, Lars Erik 1 mens Ylva ikke får noen. ”Disse maktmarkørene er ganske viktige og ikke minst omsettelige. For det første brukes de til å by på innflytelsesposisjonene dernest kan de brukes til å markere kontroll i et område som en flytter styrker ut ifra. Sist, men ikke minst brukes de til å forsvare Westros mot angrep fra villmennene i nord. ”Hvorfor sa du ikke det med en gang? Jeg trodde det var tønnene som var viktige” sier en tydelig misfornøyd Ylva. ”Rolig nå, de er viktig begge to, men på forskjellige områder” minner Kathrine om. Det siste kortet sier bare at det er de siste dagene av sommeren, og at intet skjer. Men, kortet har også villmann symbol, og dette gjør at spillerne må flytte villmannmarkøren ett felt til høyre og de blir således sterkere.

Så innledes planleggingsfasen og spillerne gir ordrene skjult igjen. Først skal plyndringsordrene utføres og Kathrine har spilt en slik ordre på sin båt i Narrow Bay, og får på denne måte fjerne en ordren Lars Erik har gitt til sin båt i samme område. Remo har brukt en plyndringsmarkør med stjerne og får da lov til å fjerne 2 ordre. ”Du kan ikke fjerne alle slags ordre, kun plyndrings-, støtte- og befest posisjonsordre” minner Kathrine om. Han fjerner da Ylvas plyndringsordre til båten i samme farvann.

Siden det ikke var flere, er neste steg å utføre marsjordrene. Kathrine begynner med å flytte et infanteri fra Dragonstone til Storms End. Remo flytter et infanteri fra Lannisport til Pyke. Lars Erik flytter et infanteri fra Winterfell til Moat Cailin. Ylva flytter et infanteri fra Highgarden til Arbor. I den neste runden flytter Kathrine et infanteri fra Crackclaw Point til Mountain of the Moon. Remo et infanteri Riverrun til Seagard. Lars Erik et infanteri fra White Harbor til Widows Watch og Ylva fra Dormish Marshes til Yronwood. Siden Ylva også har lagt ut en tredje marsjordre flytter hun et infanteri fra The Reach til Dormish Marshes. Alle andre ordre med unntak av befest posisjonen ordre blir igjen fjernet. Deretter utføres de gjenværende ordrene og Kathrine får 2 markører, Remo og Lars Erik 1 hver.

Omgangsmarkøren flyttes til 3, og kortene legges opp. Første kort er forpleining, og alle teller opp hvor mange tønner det finnes i deres områder. Kathrine har 2, Remo 5, Lars Erik 3 og Ylva 3. Markørene flyttes på forpleiningsfeltet. Neste kort er ”Clash of Kings”. Dette betyr at spillernes rangeringer i de 3 innflytelsesområdene kan endres. Først fjernes alle markørene i dette området på brettet. Så skal spillerne bruke sine maktmarkører til å gi bud i hver av områdene. Hver spiller holder frem en skjult mengde markører og når alle er klare vises de frem. Kathrine bød 3 for Jerntronen, mens Lars Erik bød 2 og Remo 1. Kathrine beholder Jerntronemarkøren. Så byr spillerne på Utkantstrøkene. Remo byr 2, Kathrine 1 og Lars Erik 1. ”Dette er skikkelig dårlig gjort. Jeg har jo bare 1 markør og kan jo ikke by på noen ting!” utbryter en frustrert Ylva. Remo får førsteplassen på dette innflytelsesområdet og får samtidig sverdet. ”Siden jeg har Jerntronen kan jeg avgjøre uavgjorte bud, og da tar nok jeg andre plassen, Lars Erik” forklarer en meget fornøyd Kathrine. ”Ettersom jeg er den eneste som har markører igjen, byr jeg 1 på Hoffet, og plasser Ylva som nummer to, Lars Erik som nummer 3 og Remo sist” sier hun videre. Tredje kort er Sjøstormer som gjør at det ikke er tillatt å spille plyndringsordre.

Så er det planleggingsfase igjen, og spillerne plasserer sine ordre for tredje gang. Ettersom alle har spredd sine armeer så tynt som nesten mulig, blir det ikke spilt noen spennende ordre, så det ender med at Kathrine samler inn 5 maktmarkører, Lars Erik 3, Remo 5 og Ylva 5.

I omgang 4 kommer det opp et mønstringskort, et sommerens siste dager kort og sluttlig et kråkefestkort, som gjør at det ikke er lov å gi befest posisjonsordre.

Spillet forsetter på denne måten til en spiller har inntatt 7 områder med festninger/byer eller til det har gått 10 runder. Eneste punkt som ikke ble berørt så langt er slag. Et slag foregår på den måten at en spiller flytter sin armee inn i et land hvor det allerede står en fiendtlig armee. Da legges disse armeenes styrke samme. Så kan spillerne påkalle støtte fra armeer i områdene rundt. Disse legges sammen med den angripende eller forsvarende armeen. Så skal begge parter bruke et av sine huskort. Huskortene har en slagverdi fra 0-3, og gjerne spesialeffekter i tillegg. Om kortene har et festningssymbol er det et forsvarskort som beskytter for skade. Sverd er typisk angrepskort som fjerner en av angriperens brikker om de ikke blir forsvart. Disse kortene legges så i sammen med den tidligere utregnede slagverdien. Hvis en av partene har sverdet kan det også benyttes en gang pr omgang. Når totalsummen for hver armee er regnet ut vinner den som har størst slagverdi. Om det skulle være likt avgjør rekkefølgen på Utkantstrøkområdet. Den tapende part mot gjøre retrett, men fremdeles opprettholde de normale reglene for forpleining.

Game of Thrones er et godt strategispill, men det har en tendens til å være litt tregt i begynnelsen. Det er mulig vi har vært uheldige de 5-6 gangene vi nå har spilt det, men det har typisk tatt altfor lang tid mellom hver gang vi fikk nye enheter. Da ble spillet veldig stillestående. Etter hvert som en blir kjent med mekanikkene blir spillet med interessant og så absolutt mer nervepirrende. Spillet har mye for seg, men det blir kanskje litt for omstendelig med alle mekanikkene som påvirker hverandre. Selv om det må sies at de går meget godt sammen. Er du glad i strategiske spill hvor kontroll over landområder står i fokus er dette absolutt verdt et forsøk. Vi ser frem mot å sjekke ut utbygningssettet. Det kommer sikkert ikke til å gå raskere, men det kan jo være noe annet spennende der…