Gipf var startspillet i Kris Brums Prosjekt Gipf, en serie med 6 spill som over de siste årene alle har materialisert seg. Interessant nok, var faktisk alle spillene og konseptet ferdig utviklet før første spill ble lansert. Grunnen til at hele konseptet er blitt døpt Prosjekt Gipf, er fordi alle spillene (og stort sett alle andre) kan kombineres og tilføres brikker med potensial.

Eskedesignet på dette spillet satte standarden for resten av spillene, som tydelig viser familiariteten mellom titlene. Alle har fellestrekk hva både design og kvalitet angår, og de er både svært tiltalende og av høy kvalitet.

Et annet fellestrekk med spillene er de grunnleggende nye, interessante og enkle reglene de er bygget opp rundt. Dette er typisk i god abstrakt strategi ånd, og Kris Burm er vel en av de fremste utviklerne av denne typen spill i verden i dag.

Spillet består av et enkelt utseende brett, med et heksagon med 5 punkter på hver siden, som igjen er koblet sammen gjennom rette linjer. Disse linjene danner da et rutemønster hvor spillet foregår på linjekryssene. Hver spiller har 18 brikker, som introduseres etter tur.

Spillets målsetning er en fornyelse av det kjente ”4-på-rad” konseptet, men her kaprer en motstanderens brikker om en klarer å danne slike rekker. De nevnte 5 punktene langs hver side av heksagonet er startfelter hvor spillernes brikker settes i spill. Før spillet begynner danner spillerne 3 Gipf-brikker hver (to brikker oppå hverandre) og disse plasseres ut på det første ”skikkelige” feltet i hjørnene av spillebrettet annenhver gang. En spillers tur består av å sette en ny brikke i spill langs spillets ytterkant og deretter skyve den inn på brettet langs en av linjene. Om brikken da støter på en aller flere brikker langs denne linjen forskyves alle i den retningen startbrikken ble skyvet inn langs. Hver linje består av 4-6 felter, og er en rekke full, kan det ikke legges nye brikker til langs den rekken. Når en rekke innehar 4 brikker av samme farge på rad, må disse fjernes sammen med alle brikker som eventuelt ligger som en forlengelse av dem. Det er ikke spilleren som danner rekken, men spilleren hvis brikker danner 4 på rad som ”vinner” brikkene. Spillerens egne brikker legges tilbake i spillerens reserve, mens motpartens brikker fjernes fra spillet. Her kommer også de Gipf-brikkene til sin rett; de fungerer som gjeldende brikker for begge spillere (aka de er jokere). Spillet er slutt når en av spillerne mister sin siste Gipf-brikke eller ikke har noen ny brikke å sette i spill. Denne spilleren taper da spillet.

Dette er hovedreglene for standardspillet, men det finnes både et basisspill og et turneringsspill, som avviker minimalt fra dette. Og det er noen spesialregler som dekker opp spesielle tilfeller som kan oppstå på brettet; eksempelvis at 2 rekker dannes samtidig.

Burms evne til å fornye og revitalisere til dels kjente elementer og komme opp med helt nye er formidabel. Gipf er intet unntak, hvor en kan forestille seg en blanding av Abalone og ”4-på-rad”. Allikevel er spillet både nyskapende og interessant, og alle med sans for Othello og Abalone burde gå til anskaffelse av denne serien!