Med et bra design, som selvfølgelig er hentet fra Egypt, og god kvalitet på brikker og brett er det lite å utsette. Det rent grafiske er helt greit, med en litt tegneserieaktige profil. Passer godt til både tematikk og kategori.

Spillet består av 6 spillerbrett og 83 brikker, bestående av stein, Sfinxdeler, skatter, Skarabeer og rivningsbrikker.

Regelheftet er fargerikt, pedagogisk og lettlest.

Spilldynamikken er svært enkel; etter tur legger spillerne ut en brikke og trekker en ny. Brikkene kan plasseres ut på et hvilket passende felt på hvilket som helst brett etter spillerens ønske. Unntakene er rivningsbrikkene, som fjerner den øverste brikken fra pyramiden eller sfinxen den spilles på, skarabeene som gjør at det ikke bygges videre på den aktuelle pyramiden før de fjernet igjen, og skattene, som kun plasseres oppå steiner med samme verdi. Spillet avsluttes umiddelbart om enten den siste brikken trekkes eller alle pyramidene er ferdige hos en av spillerne.

Spilleren med flest poeng i sine pyramider/sfinx vinner spillet.

Før spillet starter legges alle brikkene med billedsiden ned, og hver spiller trekker opp 4 brikker hver. Kathrine begynner og legger en +5 stein på en av sine 3 pyramidefelter, og trekker en ny brikke. Tore følger opp med en +4 stein på en av sine pyramider. Hege legger ned en benbrikke (startbrikke) på sin sfinx. ”Selvfølgelig! Det er deg i nøtteskall” mener Kathrine, når Remo legger ned en -4 stein oppå steinen hun la ned på sin første pyramide. ”Ja, da leder du ikke lenger” smiler bare Remo.

I neste runde, legger Kathrine ned en +4 skatt oppå -4 brikken på den påbegynte pyramiden. ”Det er riktig, ja, du må legge skatter på allerede nedlagte stener med samme tall. Og se vekk fra +/- tegnene” kommenterer Tore. Samtidig åpner han sin andre pyramide ved å legge ut nok en +4 brikke. Hege legger ned en kroppsbrikke på sfinxen sin. Remo fortsetter å stikke kjepper i hjulene for de andre og legger en +1 stein på den tredje og siste pyramidefeltet til Tore.

”Det var da fælt så destruktiv du spiller nå da, Remo” ymter Kathrine, mens hun legger ned en skarabee på Heges sfinx. ”Ja, men det er jo faktisk noe av poenget med dette spillet” gliser bare Remo videre. Tore legger så ut en +3 stein på den første +4 steinen sin. Hege spiller ut en rivningsbrikke og fjerner skarabeen på sin sfinx. Remo påbegynner så sin første stein, +5.

En spillers pyramide en ferdig når den får en 1’er plassert på seg. Pyramidebyggingen trenger ikke å være eksakt, men en kan ikke legge en brikke med høyere verdi over en med lavere verdi. Dette vil si at en pyramide godt kan ha en +5 stein i bunn og en -1 som neste, men ikke omvendt.

Hvis en i sin tur ikke ønsker å legge ut eller faktisk ikke kan, er det tillatt å kaste brikker og deretter trekke så mange nye. En kan også velge å frastå fra å legge ut og trekke og heller fjerne en skarabee på en av sine pyramider.

Spillet stopper umiddelbart når enten den siste brikken trekkes eller en av spillerne får avsluttet sin tredje pyramide. Her er det verdt å merke seg at andre spillere godt kan avslutte ”din” tredje pyramide, og på den måten avslutte spillet. Heri ligger ”timingproblematikken” i spillet. Ligger du i tet, så se på mulighetene til å avslutte spillet, gjerne hos de andre.

Giza har et par fordeler som familiespill; det er enkelt, overskuelig og ikke minst raskt. For yngre spillere vil det fungere godt som et utfordring i forhold til å lære og holde orden på flere spilleres bygg og ”time” når det lønner seg å avslutte. Det er også en potensiell læringseffekt i de taktiske valgene brikkene gir; bygge på egne eller andres pyramider og ikke minst legge ned negative verdier hos de andre eller positive verdier på egne. Absolutt ingen stor utfordring når en har spilt en del spill, men samtidig en av viktigste spilldynamikkene som er felles for veldig mange spill. Kan anbefales som et overgangsspill for de litt yngre, men styr unna om du kun spiller med voksne.