Innhold
108 kort (18 i 6 farger)

Design/Tematikk
Kortene holder standard kvalitet, og kan nok bli litt slitt i kantene etter n’te spill. Og sannsynligheten for at du vil spille dette mye om du har barn i nærheten er stor!

Richard Borg og Alan R. Moon har igjen slått seg sammen, og kommet opp med et enkelt og ganske artig kortspill. Temaet er litt kryptisk, men det handler om at spillerne gir hverandre gaver (kort) som i større, men normalt mindre grad passer inn. Og, som alle vet skal en jo takke når en får noe, så vips – Gracias!

Kortene er designet hos Ravensburger, og har sterke Speedy Gonzales referanser – det svært raske meksikanske musen som stadig redder landsbyen fra den farlige katten. Arriba! Arriba! Den legendariske tegneserien fra 1960-tallet, har gått sin seiersgang verden over på TV, men har visstnok i de senere år i USA vært utsatt for kritikk grunnet det stereotype og til dels negative fremstillingen av meksikanere. Dette problemet har tydeligvis kortspillet arvet også, da enkelte miljøer i USA (som vanlig langt ute på den kristne høyrefløyen) har klaget på de upassende motivene på kortene. Dette er helt utrolig! Her lager man et kortspill for familien, hvor en mus mottar forskjellige gaver, som alle er litt upraktiske; en luktende ost, kaktus, chilier, bolle chili con carne, for stor sombrero og en valp. Det eneste ”upassende” av disse tegningene må i så fall være at valpen tisser på skoen til musa… (verden står ikke til påske!).

Reglene, om enn litt omstendelige, er klare og med et lett språk. Konseptet er litt uvant ved kun gjennomlesning, men en kommer fort inn i det når en har gjennomført første runde.

Målsetning
Som med de fleste spill skal en samle poeng, men denne gangen gjøres det ved å samle kort i de forskjellige fargene – selv om dette selvfølgelig er med en liten vri. Spillet går over 3 omganger, hvor hver omgang består av 4 runder, og spilleren med flest poeng etter de 3 omgangene erklæres som vinner.

Regler/Spilldynamikk
Litt uvanlig i kortspillsammenheng er atdet i Gracias ikke er noen tall eller symboler på kortene i fargene. Kortfargene er like i seg selv og skilles kun fra de andre ved fargen (og tegningen).

Spillerne starter uten kort på hånden, men etter at kortene er stokket (godt!) legges det ut 2åpne og 1 skjult kort i like mange bunker som det er spillere. En spiller velges til startspiller og får 2 markørkort (1 liten og 1 stor mus). Spilleren skal så etter tur velge seg en av bunkene. Det skjulte kortet kan en se på, men det legges ned igjen foran spilleren og danner etter hvert dennes ”hånd” som avsløres på slutten av omgangen. Deretter velger spilleren å beholde det ene åpne kortet, som således legges åpent foran spilleren. Det andre åpne kortet må gis vekk til en av motspillerne, og til hvem er valgfritt.

Etter at startspilleren har gjort sitt valg sender en det lille musekortet til neste spiller, og dette gjøres etter at hver spiller har gjennomført sitt trekk. Når den lille musen er tilbake hos startspilleren er det ikke flere bunker igjen, og det den neste spilleren overtar musekortene samt kortbunken og deler ut for neste runde.

Når spilleren har gjennomført 4 runder, og altså har 4 skjulte kort ”på hånden”, skal spillerne score for første gang. Og her kommer vrien inn – spilleren(e) med flest kort i hver farge må kaste disse kortene. Det første spillerne gjør er å legge ned sine skjulte kort på de respektive fargebunkene spillerne har samlet opp foran seg. Deretter gir hvert kort en har samlet inn 1 poeng. Den siste detaljen er at om en spiller har sikret seg 5 eller flere kort i en farge, snus 5 kort og sikrer sammenlagt 1 poeng. Overskytende kort bli liggende og teller på normal måte. De 5 kortene som ble snudd, er vernet, og teller ikke i når antallet kort i de forskjellige fargene telles opp.

Typisk spillrunde
”De var da søte disse musene” kommenterer Ylva, mens hun stokker kortene godt.

Remo starter med et lilla og et lyseblått kort, Kathrine lilla og rødt, Lars Erik et oransje og et rødt og Ylva starter med to røde kort.
Kortene på bordet er i bunke nr. 1 et lyse- og mørkeblått, nr. 2 grønt og oransje, nr. 3 grønt og rødt og bunke nr. 4 mørkeblått og oransje.

Remo trekker inn bunke nr. 1, ser på det skjulte korte, beholder det mørkeblå selv og gir det lyseblå til Lars Erik. Kathrine tar bunke nr. 3, ser på det skjulte kortet, beholder det grønne og gir det røde til Ylva. Lars Erik tar inn bunke nr 2, beholder det grønne selv og gir det oransje til Kathrine. Ylva tar inn siste bunke, beholder det oransje selv og gir det mørkeblå til Lars Erik.

I runde 2 kommer følgende bunker opp, bunke nr 1 lilla og mørkeblå, bunke nr. 2 mørkeblå og oransje, bunke nr. 3 to oransje og i nr 4 et rødt og et oransje.
Kathrine tar bunke nr. 4, beholder det røde og gir det oransje til Ylva. Lars Erik tar bunke nr 1, beholder det lilla og gir Remo det mørkeblå. Ylva tar bunke nr 2, beholder det mørkeblå selv og gir Kathrine det oransje. Remo tar det oransje og gir det andre til Kathrine.

Runde 3 er det i bunke nr. 1 oransje og lyseblått, nr. 2 lyseblått og lilla, nr. 3 grønt og lilla og i siste bunke to mørkeblå.
Lars Erik tar bunke nr 4, tar et selv og gir Remo det andre mørkeblå kortet. Ylva tar bunke nr. 3, beholder lilla selv og gir Lars Erik det grønne. Remo tar første bunke, beholder det oransje og gir Lars Erik det lyseblå. Kathrine tar siste bunke, beholder lilla selv og gir Lars Erik lyseblå.

Siste runde før scoring ligger det på bordet i bunke nr. 1 grønt og lilla. Nr.2 rød og grønn, nr. 3 rød og lilla og i siste bunke er det to lilla kort.
Ylva tar inn bunke nr. 1, beholder det lilla og gir Lars Erik det grønne. Remo tar bunke nr. 3, beholder rødt selv og gir lilla til Kathrine. Kathrine tar inn bunke nr. 2 og beholder det røde kortet selv og gir det grønne til Lars Erik. Lars Erik tar siste bunke før scoring med to lilla kort, gir et til Ylva og beholder selvfølgelig et selv.

Så er det første scoring. Remo legger det et grønt, et lyseblått og to lilla. Kathrine legger ned to grønne og to lyseblå. Lars Erik legger ned to oransje, deretter et grønt som gir han fem grønne, disse fem samler han i en bunke og snur de med billedsiden ned fr å markere at de er sikre. Deretter legger han ned et grønt kort til. Ylva legger ned to mørkeblå og to grønne.

”Ok” sier Remo, ”da får vi gå gjennom farge for farge”.”Vi starter med Rød”. Både Kathrine og Ylva har tre røde kort, så de deler seieren ved å forkaste dem. Lars Erik og Remo har bare et kort hver som gir de et poeng hver. Så er det lyseblå, hvor Lars Erik har flest med tre, som han må forkaste. Remo og Kathrine har to hver som gir dem poeng. Oransje er neste farge, der Kathrine og Lars Erik har flest med tre hver og som de må forkaste. Remo og Ylva sikrer seg to poeng hver. Så er det mørkeblå, hvor Remo og Ylva har tre og flest og må forkaste de, mens Lars Erik har to som han beholder. Så er det grønn, hvor Kathrine er alene om å ha tre som hun må forkaste, Ylva har to, mens Remo og Lars Erik har et hver. Men Lars Erik får også et poeng for der fem grønne kortene som han snudde tidligere. Sist men ikke minsk er det lilla sin tur, hvor det viser seg at både Remo, Kathrine og Ylva har tre hver som de mister, mens Lars Erik blir sittende igjen med to. Remo scorer 6 poeng, Kathrine 2 poeng, Lars Erik 7 poeng og Ylva 4 poeng.

Spiller fortsetter slik i to omganger til før vinneren kåres.

Oppsummering
Gracias er intet fantastisk spill, men er godt gjennomarbeidet og selv om det er begrenset kontroll over egne muligheter er det moro! Og ikke minst det er så enkelt at barna fort fanger det opp og de vil spille det igjen og igjen og …

Spillet er annerledes nok til å forsvare en plass i samlingen, og har du ikke så mange kortspill som kan passe både ung og gammel, erfaren og uerfaren så er dette et meget godt valg. De ”seriøse” spillerne vil nok rynke litt på nese over den manglende kontrollen på egen skjebne (en velger jo kun 4 kort selv – resten er enten skjulte kort eller kort motspillerne gir deg), men også de vil kunne ha litt moro her hvis de slipper ned skuldrene litt.

Og, spillet fungerer nesten enda bedre jo flere spillere det er! Da blir det flere kort i omløp, som på den ene siden selvfølgelig gir mindre kontroll, men på den andre siden gir større rom for overraskelser.

Dette er ikke et barnespill, men bli ikke forundret om 7-8 åringen gruser deg!